Tegne forsikring samt gjennomføring av forsikringsoppgjør – råd og tips til forsikringskunden

Generelt om forsikring og forsikringsoppgjør

Forsikring er et essensielt og et nødvendig gode i et velferdssamfunn som Norge. Uten forsikring kan tap eller ødeleggelse av eiendeler med høy verdi få et vesentlig innhugg i privatøkonomien. Det er derfor viktig at ens bolig, hytte, bil og andre verdifulle eiendeler fullverdiforsikres slik at man sikrer at man blir kompensert økonomisk ved tyveri, brann, naturskade eller annen ødeleggelse. Siden forsikring anses som et allment gode for alle, er det slik at det skal atskillig til om forsikringsselskapene skal kunne nekte noen forsikring.

Dersom det skulle skje en skade er det en rekke forhold man som forsikringskunde bør være oppmerksom på. Det innledes da en saksbehandling hos forsikringsselskapet. Spørsmålet er hvordan man bør opptre som forsikringskunde. Et ønske er selvsagt å sikre et riktigst mulig oppgjør for slik sett å bli holdt skadesløs. Dette behandles nærmere i det følgende.

Oppstart av forsikringsselskapets saksbehandling – frist for å gi melding om skaden

Etter forsikringsavtaleloven, som gjelder for alle avtaler om forsikring, gjelder det en frist for å gi forsikringsselskapet melding om skaden. Overholdes ikke denne fristen, er kravet på forsikringsoppgjør som utgangspunkt tapt. Forsikringsselskapet må gis melding om kravet «innen ett år etter at sikrede fikk kunnskap om de forhold som begrunner det».

Uttrykket «fikk kunnskap om de forhold som begrunner [kravet]» er skjønnsmessig. Det er altså ikke tidspunktet for når skaden inntraff fristen starter å løpe, men når man har fått positiv kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Hvilket tidspunkt dette innebærer i den enkelte sak, vil nok ikke alltid være helt klart. Det må skje en konkret vurdering. I noen tilfeller vil tidspunktet være på det rene. F.eks. ved en vannskade vil huseier normalt sett få kunnskap om de forhold som begrunner kravet raskt etter at skaden inntraff. Ved forsikringer som dekker tap som følge av personskade, vil utgangspunktet lett kunne være at det vil kunne gå noe tid før skaden og derved tapet har materialisert seg.

Å melde en skade og å melde et erstatningskrav etter forsikringshendelsen/ -tilfellet er ikke det samme. Det kan være tilstrekkelig at det gis melding om forsikringstilfellet som utløser kravet mot forsikringsselskapet innen ettårsfristen, for at denne fristen skal anses overholdt. Det er ikke nødvendig å sende inn et endelig og fullstendig erstatningskrav innen ettårsfristen.

Nærmere om forsikringsselskapets saksbehandling – opplysninger fra kunden

Ved registrering av skadesaken igangsettes forsikringsselskapets saksbehandling. Forsikringsselskapet vil da starte prosessen med å innhente opplysninger om skaden. Målet er å ha nok opplysninger til at det kan skje en korrekt tapsfastsettelse. Forsikringstaker vil normalt sett bli tilskrevet av forsikringsselskapet med anmodning om å gi nærmere opplysninger om de eiendeler som er tapt eller skadet som følge av forsikringstilfellet.

For forsikringskunden er det viktig å fremlegge alle dokumenter, kvitteringer eller andre bevis man måtte ha. Det kan for eksempel gjelde tap av løsøregjenstander som klokke eller TV. Kvittering for kjøpet vil være et fullgodt bevis for eiendelens verdi. Men også annen dokumentasjon, som for eksempel et bilde, vil kunne benyttes som grunnlag for kravet. Har man ikke mulighet for å fremlegge noe dokumentasjon fordi kjøpet f.eks. ligger en tid tilbake i tid, vil det være viktig at man oppgir så detaljerte opplysninger som mulig om gjenstanden. Dette for at forsikringsselskapet skal kunne ta stilling til størrelsen av det tap som er lidt. Forsikringsselskapet må, i en viss utstrekning, også ta hensyn til at dokumentasjon som kvittering eller bilde i enkelte tilfeller ikke kan fremskaffes. Derfor er ikke erstatning utelukket i disse tilfellene.

Etter at forsikringskunden har gitt alle opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til eiendelenes verdi, blir det opp til forsikringsselskapet å foreta en samlet vurdering av det konkrete tap som er lidt. Vurderingen må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Ikke alltid er det en enkel oppgave å ta stilling til verdien av eiendeler, i alle fall ikke om de er tapt eller fullstendig ødelagt.

Forsikringsvilkår og forsikringsbevis

Når man tegner en forsikring, dvs. inngår en forsikringsavtale, vil alltid forsikringsvilkår og forsikringsbevis gjøres tilgjengelig for kunden. Det er disse dokumentene som angir omfanget av den avtalte erstatningsplikt som selskapet har overfor kunden. Dette er derfor å anse som viktige dokumenter som bør nøye gjennomgås.

Forsikringsvilkårene er det mest omfattende dokumentet, da dette er en fullstendig oppregning og regulering av i hvilke tilfeller forsikringsselskapet kan bli ansvarlig. Vilkårene regulerer både hvilke tilfeller som positivt faller inn under forsikringsdekning og hvilke tilfeller som faller utenfor. Vilkårene må derfor leses i sammenheng for å kunne ta standpunkt til selskapets erstatningsplikt.

Forsikringsbeviset er også et viktig dokument. Detaljeringsgraden i dokumentet kan variere noe. Det er imidlertid vanlig at dokumentet opplyser noe kort om hvilke tilfeller som dekkes av forsikringen. I noen tilfeller er de hendelser som utløser rett til erstatning mer detaljert angitt.

Videre er det vanlig at forsikringsbeviset angir de øvre grensene for erstatning (forsikringssum) som kan gis ved de ulike forsikringstilfellene.

Det er grunn til å være særskilt oppmerksom på at forsikringsbeviset ofte vil ha ulike sikkerhetsforskrifter. Dette er å anse som ulike krav fra forsikringsselskapets side til hvordan gjenstanden som forsikres skal behandles for å minimere skaderisikoen. For eksempel for innboforsikring er det et alminnelig krav at hovedstoppekran skal stenges ved lengre fravær enn 4 uker. Skjer det et skadetilfelle hvor det også kan konstateres at sikkerhetsforskrifter er brutt, er utgangspunktet at forsikringsselskapets ansvar kan bli redusert.

Ved skadebehandlingen vil forsikringsselskapet vurdere de enkelte kravs-/ tapsposter i henhold til de avtalte forsikringsvilkår samt forsikringsbeviset. Dette gjøres i praksis slik at den enkelte kravspost vurderes opp mot vilkårene og nevnte bevis. Er det aktuelle forsikringstilfellet (brann, vannskade e.l.) nevnt som et tilfelle som kan gi grunnlag for erstatning, vil forsikringsselskapet kunne ha plikt til å erstatte verdien av gjenstanden med mindre det skulle finnes noe i vilkår/bevis om at denne tingen likevel ikke er dekningsmessig.

Når forsikringsselskapet har fullført sin vurdering av sin erstatningsplikt i relasjon til det tap som kunden har oppgitt å ha, vil dette bli sammenfattet skriftlig til kunden. Ved avslag, bør det da som et minimum være mulig å lese hvilken del av vilkårene eller beviset som medfører at selskapet ikke har erstatningsplikt overfor kunden. Ved forespørsel fra kunde, må det forventes at selskapet gir ytterligere informasjon om dette.

Skulle forsikringsselskapets avslag skyldes at selskapet opererer med urimelige forsikringsvilkår for forsikringskunden, er det grunn til å foreta en nærmere vurdering av om vilkåret kan stå seg. Det gjelder et forbud mot å operere med urimelige avtalevilkår i forbrukerforhold. Dette kan også bli aktualisert i det avtaleforhold som eksisterer mellom forsikringskunde og forsikringsselskap.

Hva kan forsikringskunden gjøre for å sikre et riktigst mulig forsikringsoppgjør?

Alle som tegner forsikring, bør ta en grundig gjennomgang av forsikringsvilkår og forsikringsbevis. På den måten vil man skaffe seg viktig kunnskap om i hvilken grad forsikringen faktisk dekker det aktuelle behov for sikkerhet og trygghet som ledet til inngåelsen av avtalen. Kanskje kan en slik gjennomgang lede til at kunden tegner tilleggsforsikringer; det vil si at de tilfellene som gir rett til erstatning utvides. Endringen kan også bestå i at maksbeløpet (forsikringssummen) som kan komme til utbetaling for de forsikringstilfeller som allerede er omfattet, blir økt.

Den som tegner forsikring bør også foreta en vurdering av om det er noe som allerede ved tegningen av forsikringen kan gjøres for å sikre dokumentasjon og bevis for eiendelene som forsikres. For forsikringer som omfatter gjenstander og løsøre, så som innboforsikring eller verdigjenstandsforsikring, bør kvitteringer for innkjøp oppbevares på et trygt sted. Man kan også ta et bilde av de gjenstander som forsikres. Ved verdigjenstandsforsikring av spesielt dyre eiendeler (klokker, PC eller annen verdifull elektronikk) er dette særlig aktuelt.

Er uhellet allerede ute, er det selvsagt begrensende muligheter forsikringskunden kan gjøre. Man blir prisgitt at den dokumentasjonen som man allerede har er tilstrekkelig bevis for det tap som er påført. Dersom det har skjedd en hendelse/skade som rammes av forsikringen, er det derfor viktig å sørge for å fremskaffe all tilgjengelig dokumentasjon om de gjenstander som er tapt eller ødelagt.

Forsikringskunden har plikt til å dokumentere sitt tap. Gjøres ikke dette i tilstrekkelig grad, vil tvil omkring gjenstandens verdi kunne gå utover forsikringskunden. Det vil si at kunden risikerer at forsikringsselskapet vil kunne komme til at verdien som erstattes av selskapet er lavere enn kunden selv hevder. Nettopp derfor er det viktig at kunden allerede ved opprettelse av forsikring tenker igjennom hva som kan gjøres for å sikre bevis for et eventuelt fremtidig erstatningskrav. Det er også viktig å innrette seg i henhold til sikkerhetsforskriftene, jf. over.

Er kunden uenig i oppgjøret, kan man eksempelvis anmode om en fornyet vurdering, klage til selskapet og benytte eventuell interne klageordninger eller be om at saken vurderes av en ekstern klagenemnd (Finansklagenemnda). I tillegg kan det anlegges søksmål for domstolene.

Ved spørsmål til denne artikkelen eller andre temaer som angår forsikring og forsikringsoppgjør, kan undertegnede kontaktes.