Skjevdeling. Når kan en ektefelle skjevdele verdier og hvilke dokumentasjonskrav gjelder?

Denne artikkel redegjør for adgangen til å skjevdele verdier i forbindelse med skilsmisse. Den går igjennom de vilkår som må være oppfylt og den redegjør for de situasjoner hvor skjevdeling er spesielt aktuelt. Artikkelen skal gi veiledning i hvordan man fremsetter et skjevdelingskrav og hvordan man forholder seg til et skjevdelingskrav fremsatt av den andre.

Til slutt går artikkelen inn på hvordan rettsprosesser om skjevdeling forløper seg. Den er skrevet basert på vår jevnlige erfaring med disse sakene over mange år. Dalan advokatfirma er i den forbindelse et av få større advokatfirmaer som også arbeider med slik saker. Ved behov for hjelp kan vi nås pr. chat, e-post eller telefon.

1. Hva er skjevdeling?

Skjevdeling gir rett til å holde utenom delingen verdier som klart kan føres tilbake til:

• Arv,
• Gave fra andre enn ektefellen, eller
• Verdier ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått.

Når skjevdelingsverdier holdes utenom delingen, betyr dette at disse verdiene ikke skal likedeles. For eksempel vil skjevdeling av hele verdien av en bolig medføre at denne verdien ikke skal deles med den andre, men bare tilkomme den som krever skjevdeling. Delingen vil da begrense seg til øvrige verdier ektefellene måtte ha, som hytte, biler, bankkonti osv.

Skjevdeling er derfor av stor økonomisk betydning. Tradisjonelt sett er det gjerne to type eiendeler hvor det er av særlig stor betydning om det er grunnlag for skjevdeling:

• Fast eiendom: For eksempel bolig, hytte eller annen eiendom.
• Næringsvirksomhet: Næringsvirksomheten er her gjerne organisert som et aksjeselskap, slik at det er verdier i aksjer som kreves skjevdelt.

Skjevdelingsreglene er både tekniske og dels kompliserte. Det er derfor forholdsvis jevnlig rettslige prosesser med skjevdeling som et hovedtema.

Begrunnelsen for skjevdeling er at disse verdiene ikke er skapt i fellesskap ved at den andre ektefellen direkte eller indirekte har bidratt til disse. Det blir derfor naturlig at disse verdiene holdes utenom. Skjevdelingsregelens begrunnelse er også å begrense omfanget av ektepakter med særeie.

2. Når bør jeg kontakte advokat i skjevdelingssaker?

Juridisk råd fra advokat bør generelt sett innhentes i forbindelse med fremsettelse av eget skjevdelingskrav eller dersom en blir møtt med et skjevdelingskrav fra den andre ektefellen. Denne situasjonen beskrives nærmere i punkt 5 under.

På dette stadiet må skjevdelingskravets holdbarhet og mulighetene for å nå frem vurderes. Det må da vurderes hvilke dokumenter og hvilket faktum som må klargjøres og hvorvidt dette dokumenterbare faktumet oppfyller de rettslige kravene til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59. Dette vil være vurderinger som også krever juridisk kompetanse.

Det kan videre være tilrådelig å engasjere advokat med spesialkompetanse innen feltet. Selv om timepris for spesialkompetanse kan være høyere, begrenses risiko for unødig tidsbruk og at det fremmes krav og søksmål basert på ufullstendige vurderinger eller, i verste fall, feilslutninger. Vi i Dalan advokatfirma har lang erfaring og god kompetanse i slike saker og kan gjerne kontaktes, men det finnes selvfølgelig også andre sterke, juridiske fagmiljøer.

3. Hva er det rettslige grunnlaget for skjevdeling?

Reglene om skjevdeling følger av ekteskapsloven § 59.

Bestemmelsens første ledd lyder slik:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ble ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

I bestemmelsens påfølgende annet og tredje ledd innskrenkes og utvides skjevdelingsadgangen.

• Begrensning av skjevdelingskrav ved åpenbart urimelig resultat: Ekteskapsloven § 59 annet ledd legger fastslår at skjevdelingskrav kan begrenses eller bortfalle hvis det vil lede til et åpenbart urimelig resultat.
• Utvidelse av skjevdelingsadgang ved sterke grunner: Ekteskapsloven § 59 tredje ledd fastslår at dersom det foreligger sterke grunner, kan en ektefelle kreve skjevdeling av verdier selv om vilkårene ikke er oppfylt.

Det skal forholdsvis mye til før disse unntaksbestemmelsene om utvidelse eller innskrenkning av skjevdelingsrett kommer til anvendelse. Ekteskapsloven § 59 annet og tredje ledd er snevre unntaksregler.

3.1. Hva skal til for å skjevdele?

Skjevdeling etter første ledd krever at fire vilkår er oppfylt:

1. Verdikravet: Skjevdeling er en verdiregel. Det må dreie seg om en økonomisk verdi som kan identifiseres som en verdi når samlivet brytes eller når ektefellene begjærer separasjon (skjæringstidspunktet). Verdien kan være midler på bankkonti, i aksjer, i bolig eller i annet. Skjevdelingsverdiene kan også utgjøre en forholdsmessig verdi av en eiendel, for eksempel en andel av boligens verdi eller en forholdsmessig andel av aksjeverdiene i et aksjeselskap. Det sentrale er at det dreier seg om en positiv verdi og at den er gjenfinnbar. Er verdien borte, for eksempel fordi arvemidlene er brukt på ferie, er skjevdelingskravet tapt.
2. Klarhetskravet: Skjevdelingsverdien må klart kunne tilbakeføres til en skjevdelingskilde (arv, gave eller verdier fra før ekteskapet). Klarhetskravet stiller krav til bevisene fordi verdiene klart må kunne tilbakeføres. Er skjevdelingsverdiene sammenblandet med andre midler (for eksempel lønnsinntekter) kan det bety at klarhetskravet ikke er lenger oppfylt. I så fall er skjevdelingskravet tapt. Det kan også være at eiendeler hvor skjevdelingsverdiene befinner seg (for eksempel eiendom eller aksjer) er ombyttet så mange ganger eller på såpass uklart vis at verdiene ikke lenger klart kan føres tilbake. Det samme kan til slutt være tilfelle for verdier som er kommet til av sammensatte grunner. Et eksempel kan være avkastning på skjevdelingsvirksomhet hvis denne har sammensatte grunner, for eksempel skjevdelingsektefellens arbeidsinnsats.
3. Kravet om skjevdelingskilde: Verdiene må til slutt kunne tilbakeføres til arv, gave eller verdier fra før ekteskapet. Det stilles altså krav om tilbakeføring til en av disse skjevdelingskildene. Dersom dette ikke «klart» lar seg gjøre, er det ikke grunnlag for skjevdeling. Det foreligger også en spesialregel om at midler som kan tilbakeføres til et tidligere skifteoppgjør kan kreves skjevdelt dersom paret går fra hverandre på ny, se ekteskapsloven § 59 fjerde ledd.
4. Skjevdeling må utøves på egen rådighetsdel: Skjevdeling kan bare gjøres gjeldende på ektefellens egen rådighetsdel. Det betyr at det bare er verdier vedkommende ektefelle selv eier, som kan skjevdeles. Dersom den andre har opparbeidet medeiendomsrett i en eiendel som kreves skjevdelt, kan dette begrense skjevdelingskravets størrelse. Dette kan være særlig aktuelt med skjevdelingskrav i bolig hvor den andre ektefellen har opparbeidet medeiendomsrett ved indirekte bidrag.

Reglene om skjevdeling er tekniske, og de kan være kompliserte. Dette gjelder spesielt:

• Gjeldsfinansierte eiendeler;
• Dersom eiendelen som kreves skjevdelt har utgjort sikkerhet for andre lån,
• Ved ombytte av eiendeler hvor skjevdelingsverdien befinner seg (for eksempel kjøp og salg av eiendom)
• Skjevdeling av næringsvirksomhet.

Det er gjerne verdikravet og klarhetskravet som er de problematiske og som det tvistes om. Disse redegjøres det derfor særskilt for i punktene nedenfor. I punkt 5 klargjør jeg hvordan en skifteprosess og eventuell rettslig prosess om et skjevdelingskrav frem til dom forløper.

4. Nærmere om verdikravet

Når skjevdeling er en verdiregel betyr det at skjevdeling bare gir rett til å skjevdele verdier. Den gir ikke nødvendigvis rett til å skjevdele selve eiendelen, men bare verdier som befinner seg i eiendelen. Ved dette skiller skjevdeling seg fra særeie hvor både verdi og eiendel unntas fra delingen.

Dersom eiendelen som skjevdelingskravet omfatter også kreves overtatt / beholdt, krever ekteskapsloven at vedkommende fullt ut eller for det vesentlige eier eiendelen, alternativt kreves at det foreligger særlige grunner dersom det dreier seg om felles bolig med innbo. Se ekteskapsloven §§ 66 og 67.

4.1. Gjeldens betydning for skjevdelingskravet

Når skjevdeling er en verdiregel betyr dette videre at det bare er nettoverdier som kan kreves skjevdelt.

Det medfører for det første at gjeld skal trekkes ifra. Dersom en ektefelle for eksempel arver en bolig mot å betale en andel av kjøpesummen eller å overta gjeld, er det bare den forholdsmessige andelen som er arvet som kan kreves skjevdelt.

Det samme vil gjelde dersom ektefellen bringer bolig med gjeld inn i ekteskapet. Da vil det være den forholdsmessige nettoverdien av boligen som kan kreves skjevdelt. Resterende andel er likedelingsmidler, jf. Rt. 2002 s. 1596. Utgjør gjelden 50 % av verdien av boligen, skal 50 % av verdien skjevdeles mens resterende 50 % skal likedeles.

For det andre vil etterfølgende gjeldsopptak i eiendelen skjevdelingskravet befinner seg i, kunne begrense verdien av skjevdelingskravet. Dersom ektefellen arvet eller bragte inn bolig i ekteskapet, men senere beheftet boligen med gjeld, kan skjevdelingskravet begrenses i den utstrekning gjelden knytter seg til verdien boligen. Det må likevel skilles mellom gjeld knyttet til eiendommen (for eksempel gjeld for oppussing) og der eiendelen kun har tjent som sikkerhet for gjeld til erverv av annet, for eksempel lån for kjøp av hytte. I slike tilfeller der skjevdelingseiendelen kun tjener som sikkerhet for annen gjeld er ikke skjevdelingskravet nødvendigvis tapt, med mindre det blir aktuelt å trekke på sikkerheten.

For det tredje kan forholdet mellom skjevdelingskrav og gjeld være spesielt komplisert ved rammelån. Her vil anvendelsen av lånet kunne være sammensatt. Det må bl.a. vurderes om skjevdelingskravet begrenses ved hvert trekk fra rammelånet. Er rammelånet trukket til forbruk, for eksempel ferie, begrenses skjevdelingskravet. Er det trukket på for kjøp av andre eiendeler som ikke faller i verdi, kan det det dreie seg om en sikkerhetsstillelse som beskrevet over.

Det vil også være slik at etterfølgende gjeldsnedbetaling kan skjevdeles. Høyesterett har her lagt til grunn at det ikke bare er den nominelle nedbetalingen, men at også det indekserte gjeldsnedbetalingsbeløpet kan kreves skjevdelt, jf. Rt. 2008 s. 769.

4.2. Verdiendringer og avkastning

Når skjevdeling er et verdikrav, vil verdiendringer også kunne kreves skjevdelt. Endrer aksjene eller boligen seg i verdi, vil skjevdelingskravets verdi i utgangspunktet justeres tilsvarende.

Utgjør for eksempel skjevdelingskravet i boligen 40 % av verdien, kan 40 % av nåverdien i utgangspunktet skjevdeles. Det kan likevel tenkes unntak der verdiskapningen ikke skyldes markedet eller avkastning på opprinnelige midler, men bidrag under ekteskapet, jf. Rt. 2001 s. 1434.

Øker verdien av boligen som følge av oppussingen, vil den verdien oppussingen representerer være gjenstand for likedeling. I praksis betyr dette at verdien av oppussingen må takseres. Det kan også tenkes at oppussingsbidraget blir vurdert av partene som et eierinnskudd, slik at felleseiet «erverver» en eierandel i boligen. For eksempel 20 % dersom oppussingen utgjør 20 % av verdien. Dette må vurderes konkret med utgangspunkt i partenes opptreden. Et rettslig utgangspunkt her er at det skal «adskillig til» å opparbeide medeiendomsrett i den andres eneeie, jf. Rt. 1999 s. 177.

Det kan også tenkes at verdistigningen i et aksjeselskap skyldes arbeidsinnsats eller annen form for ytelse fra ektefellen under ekteskapet. I så fall oppstår vanskelige problemstillinger om hvilken betydning denne innsatsen har for avkastningsvurderingen og hvilken betydning eventuell markedsmessig lønn har for den vurderingen.

5. Nærmere om klarhetskravet

Det er bare verdier som klart kan tilbakeføres til arv, gave eller verdier fra før ekteskapet, som kan skjevdeles. Dette klarhetskravet innebærer at ektefellen som krever skjevdeling med mer enn sannsynlighetsovervekt må påvise at verdiene faktisk kan tilbakeføres.

Det er i særlig to situasjoner hvor det kan være spesielt utfordrende å oppfylle klarhetskravet:

• Ombyttesituasjoner
• Sammenblandingstilfeller

5.1. Klarhetskravets begrensninger for ombyttesituasjonene

Klarhetskravet utfordres i ombyttesituasjoner.

Den typiske saken er ombytte av bolig under ekteskapet, hvor fellesboligen selges og salgssummen reinvesteres i ny bolig. Dette ombyttet kan gjerne skje en rekke ganger, slik at rekonstruksjon av verdiene blir utfordrende. Det kan også være verdiøkning skyldes oppussing av bolig og ikke bare generell markedsøkning. I så fall blir situasjonen enda mer komplisert.

Dersom kjøp og salg av bolig foregår i samme tidsrom og ektefellen har rimelig dokumentasjon som viser kontantstrømmene (for eksempel oppgjørsskjemaer, kontoutskrifter mv.), bør skjevdelingskravet kunne dokumenteres. Det vil her også være tilgjengelig informasjon fra grunnboken som kan bestilles. Det kan være det har foregått en del ombyttinger, men såfremt selve ombyttet kan dokumenteres godt nok, er ikke tidsaspektet i seg selv problematisk.

Utfordringen oppstår gjerne ved ombytter som har foregått langt tilbake i tid og der tilgjengelig dokumentasjon ikke lenger kan gjenskaffes. Banker har f.eks. kun en oppbevaringsplikt i 10 år.

Utfordringer kan også oppstå hvis det inntrer sammenblanding i forbindelse med ombytte. Det kan for eksempel tenkes at salgsbeløpet blir stående på en konto en viss periode før reinvestering i ny bolig, samtidig som lønnsmidler og andre likedelingsmidler kommer inn på den samme kontoen. Det må da vurderes konkret om midlene er såpass sammenblandet at skjevdelingskravet er bortfalt.

I situasjoner med skjevdeling i næringsvirksomhet kan det også oppstå uklarheter i forbindelse med ombytte.

Det kan være aksjene byttes om i nye aksjer, men at kapitalinnskuddet også betales av andre midler. Det kan også være verdiene fra tidligere selskap flyttes på en slik måte at skjevdelingsreglene tapes. En typisk situasjon kan også være at ektefellen etablerer nytt selskap, men at kunder og andre goodwillverdier flyttes over. Slik fremgangsmåte bør unngås ut ifra skjevdelingshensyn, da vi jevnlig ser eksempler på at dette har medført at tidligere kurante skjevdelingskrav blir tapt.

Det kan også være at omfanget av ombyttet medfører at skjevdelingskravet er tapt. I Rt. 2015 s. 710 kom Høyesterett til at innestående på en aksjehandelkonto for en ektefelle som daytradet ikke lenger kunne skjevdeles fordi omfanget av antallet handler gjorde at midlene mistet sin økonomiske identitet som skjevdelingsmidler.

5.2. Klarhetskravet og sammenblandingssituasjonene

Sammenblanding med felleseieverdier medfører ikke i seg selv at skjevdelingsverdiene bortfaller. Skjevdeling kan for eksempel skje av midler som er i sameie. Det er heller ikke nødvendig med en nøyaktig rekonstruksjon. Det er fastslått at regelens hensikt er å begrense tvister hvor faktum ikke er noenlunde på det rene, jf. bl.a. HR-2020-1760-A premiss 36-39.

Når faktum må være noenlunde på det rene, betyr det at det ikke kan skjevdeles basert på beregnet eller indirekte sammenheng. Det stilles forholdsvis strenge krav til bevisene slik at den konkrete pengestrømmen må være noenlunde klar.

De vanligste sammenblandingssituasjonene vi ser er disse:

• Sammenblanding på bankkonti: Sammenblanding av skjevdelingsverdier og felleseieverdier på bankkonti er forholdsvis vanlig. Det kan være arvebeløpet innbetales på en konto hvor det også befinner seg andre midler og blir stående en stund. I slike tilfeller vil tidsperioden og omfanget av sammenblanding være avgjørende for om skjevdelingskravet fortsatt er i behold.
• Mellomperioder i forbindelse med ombytte: Det forekommer jevnlig at det er mellomperioder i forbindelse med ombytte. Det kan tenkes å være overlapp der ny eiendel kjøpes før den tidligere selges, eller det kan tenkes at eiendelen selges og at salgssummen blir stående på konto med andre midler frem til reinvestering i ny eiendel. Hvorvidt midler blir tilstrekkelig sammenblandet slik at skjevdelingsmidlene tapes, må vurderes ut ifra den enkelte situasjon. Omfanget av sammenblanding er den viktigste delen av vurderingen. Samtidig vil nok også bakenforliggende realiteter tillegges vekt. Dersom en fritidseiendom selges og ny fritidseiendom kjøpes etter ett år, hvor midlene i mellomtiden har blitt stående på en bankkonto, vil nok det forhold at den nye fritidseiendommen var tiltenkt som erstatning for den tidligere, også være relevant.
• Verdiøkningen har sammensatte årsaker: Det kan være verdiøkningen har sammensatte årsaker. For eksempel har boligens verdi steget både som følge av markedsøkning og på grunn av oppussing. Det kan også ha funnet sted ombytter av boliger som både har steget i verdi på grunn av oppussing og på grunn av markedsmessige svingninger. Det kan da være vanskelig å få klarhet i hvilken verdistigning som skyldes hva.
• Ektefellen arbeider i virksomheten som kreves skjevdelt: Skjevdeling av næringsvirksomhet er komplisert. Og mer komplisert kan det bli dersom ektefellen også arbeider i virksomheten. En forutsetning for skjevdeling vil her være at ektefellen er markedsmessig avlønnet og at det er et tilstrekkelig klart skille mellom selskapets økonomi og privatøkonomi. Er for eksempel innlån og utgiftsdekning slik at skillelinjene mellom selskaps- og privatøkonomi ikke er skarpe, kan skjevdelingskravet være tapt. For mer informasjon om temaet les vår artikkel om skjevdeling og næringsvirksomhet.

6. Fremsettelsen av skjevdelingskravet

6.1. Skjevdeling må kreves

Skjevdeling må kreves. Det betyr at dersom ektefellen unnlater eller glemmer å kreve skjevdeling, vil kravet kunne bortfalle som følge av at ektefellene avtaler fordelingen uten å ta hensyn til skjevdelingskravet. En avtale om fordelingen – såkalt skifteavtale – vil dermed kunne medføre at skjevdelingskravet bortfaller.

Retten til å kreve skjevdeling kan også være fraskrevet ved ektepakt. I så fall kan ikke skjevdeling kreves.

6.2. Fremsettelse og dokumentasjon av skjevdelingskravet

Ektefellen som krever skjevdeling, kan ikke bare kreve skjevdeling. Vedkommende må også dokumentere kravet ut ifra de beviskrav som følger av ekteskapsloven § 59 eller nå frem med et skjevdelingskrav ut ifra sterke grunner etter ekteskapsloven § 59 tredje ledd.

I praksis betyr det at ektefellen må innhente den skriftlige dokumentasjon som er nødvendig for å klargjøre følgende:

• At det foreligger en konkret gjenfinnbar økonomisk verdi på skjæringstidspunktet
• At denne verdien klart kan tilbakeføres til skjevdelingskilden.

Mangler tilstrekkelig dokumentasjon må dette fremskaffes på et senere tidspunkt i den utstrekning det lar seg gjøre. I ytterste konsekvens vil mangelen på dokumentasjon kunne føre til at skjevdelingsektefellen taper rettssak om skjevdeling, fordi vedkommende har bevisbyrden og fordi det gjelder skjerpede beviskrav, jf. «klart.»

Spørsmålet blir etter dette hvilke bevis som må fremskaffes. Dette må vurderes konkret ut ifra den konkrete situasjon. Vanlige skriftlige bevis i skjevdelingssaker vil likevel kunne være følgende:

• Bankkontoutskrifter, transaksjonsoversikter, årsoppgaver, overføringsbilag, finansieringsbevis og lånedokumenter fra banker
• Dokumenter i forbindelse med eiendomsoverdragelser, for eksempel oppgjørsoppstillinger, kjøpekontrakter og utbetalingsinstrukser
• Offentlige dokumenter, for eksempel grunnboksutskrifter og oversikt over historiske eierforhold
• Selvangivelser / skattemelding, næringsoppgaver og meldinger om innrapportert arveavgift
• Selskapsdokumenter, for eksempel årsregnskaper, stiftelsesdokumenter, innberettede dokumenter til Foretaksregisteret (kapitalforhøyelsesdokumenter, utbyttebeslutninger osv)
• Arve- og gavedokumenter, for eksempel testamenter, gavebrev, arvefordelingsdokumenter mv.
• Andre skriftlige dokumenter, for eksempel kjøpekontrakter for bil / båt.
• Skriftlig korrespondanse slik som eposter, brev, erklæringer og avtaler mv.

6.3. Den andre ektefellens vurdering av innhentet dokumentasjon

Den andre ektefellen må vurdere skjevdelingskravet ut ifra dokumentasjonen som foreligger og ut ifra hvor nærliggende det er at kravet vil nå frem. Det bør da i hvert fall kreves at den andre ektefellen dokumenterer eget skjevdelingskrav før en tar stilling til holdbarheten.

Det kan også være saken utløser egne undersøkelser. Det hender dessverre forholdsvis jevnlig at dokumentasjon som styrker skjevdeling fremlegges, mens annen dokumentasjon holdes tilbake. En ektefelle har da forskjellige muligheter i eventuelle undersøkelser av den andre ektefellens skjevdelingskrav:

• Innsynsbegjæring i skattemelding i saldo i banker pr. skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 39. En ektefelle kan kreve å få tilsendt skattemeldinger, ligninger og selvangivelser fra skatteetaten og saldo pr. skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 39. Krav om innsyn i banker gjelder i prinsippet kun saldo og ikke kontoutskrifter. Det kan også tenkes at meglere vil etterkomme begjæringen om oversendelse av oppgjørsoppstillinger eller andre dokumenter i forbindelse med kjøp /salg av eiendom. Henvendelser om dette fremmes direkte til skatteetaten og aktuelle banker. Skatteetaten vil ikke varsle den andre ektefellen om innsynsbegjæringen, men banker kan komme til å gjøre det.
• Innhentelse av offentlig tilgjengelig opplysninger: Det kan innhentes grunnboksopplysninger (grunnboksutskrift, kopi av skjøte og pantedokumenter) for fast eiendom. Det samme gjelder selskapsopplysninger som årsregnskap, stiftelses- og kapitalforhøyelsesdokumenter.
• Fullmakt fra skjevdelingsektefellen? Skjevdelingsektefellen kan være villig til å gi fullmakt til å fremlegge konkrete opplysninger som etterspørres. Dette kan være nødvendig for bankutskrifter hvor samtykke fra innehaver av bankkontoen ofte er nødvendig. Det kan også være at ektefellen allerede har disposisjonsrett og bankutskrifter kan bestilles i kraft av dette. Bankpraksis rundt dette varierer, men reglene har blitt strengere.

7. Rettslig prosess om skjevdeling

Rettslig tvist forutsetter at partene ikke er i stand til å løse uenigheten om skjevdelingskravet. Da vil tvistetemaet måtte løses av domstolen. Vi har skrevet en artikkel om uenighet om skilsmisseoppgjøret med dette som tema.

7.1. Offentlig eller privat skifte?

I skjevdelingssaker som i øvrige saker om skilsmisse, har partene to prosessmuligheter:

1. Offentlig skifte
2. Privat skifte

Ved offentlig skifte involveres retten og som regel en bostyrer (forutsatt at saken ikke løper for Oslo tingrett). Retten vil her forsøke å megle gjennom saksforberedende møter, men tvisten vil avgjøres ved såkalt skiftetvist.

Ved privat skifte vil partene selv håndtere skifteoppgjøret, mens det som er tvist avgjøres ved en rettssak, for eksempel om det er grunnlag for skjevdeling i en eiendel eller ikke.

Hvilket prosesspor som velges må vurderes konkret. Generelt nevnes likevel:

7.1.1. Når er offentlig skifte hensiktsmessig?

Er det mange spørsmål som må håndteres kan offentlig skifte være hensiktsmessig, da tredjepart (domstolen) vil prøve å mekle frem løsninger for ulike enkeltspørsmål. Retten vil også kunne øve press på partene og ha en selvstendig plikt til å sørge for fremdrift. Prosessporet er samtidig dyrere.

7.1.2. Når er privat skifte og direktesøksmål hensiktsmessig?

Er det tale om enkeltspørsmål eller en oversiktlig sak som kan løses ved en dom, bør privat skifte og søksmål være å foretrekke. Det er som regel billigere fordi rettsgebyr til retten og eventuelt honorar til bostyrer ikke må betales av felleseiet.

7.2. Rettslig prosess

7.2.1. Inngivelse av stevning (søksmål)

En rettslig prosess starter med at en av partene inngir stevning til den lokale tingretten. I andre type saker må det som regel først inngis forliksklage til forliksrådet, men dette gjelder ikke familiesaker, jf. tvisteloven § 6-2.

Det vil som regel være den ektefellen som krever skjevdeling, som inngir søksmålet, men det trenger ikke nødvendigvis være tilfellet. Også den andre ektefellen vil ofte ha såkalt rettslig interesse i å få fastslått om det er grunnlag for skjevdeling på skiftet eller ikke.

Er det tale om offentlig skifte, vil den formelle betegnelsen være innledende prosesskriv i skiftetvist. (Det vil også være litt andre prosessregler, bl.a. vil det ikke være noen frist for avsluttet saksforberedelse med mindre retten pålegger dette, men det faller utenfor denne artikkelen å gå inn i dette.)

Stevningen bør generelt sett inneholde den dokumentasjon og argumentasjon som er nødvendig for å kunne nå frem med skjevdelingskravet. Det inkluderer også eventuelle vitner som kan belyse skjevdelingskravet. Det er som regel ikke tilrådelig å basere seg på at utfylling kan komme i senere prosesskriv.

7.2.2. Tilsvaret

Ved mottatt stevning vil tingretten sende et brev til den andre ektefellen med frist for å inngi et tilsvar. Tilsvaret er motstykket til stevningen og skal inneholde dokumentasjon og argumentasjon for at ektefellen ikke vil nå frem med skjevdelingskravet. Som regel nedlegges det påstand om frifinnelse eller at skjevdelingskravet begrenses.

Tilsvarsfristen er som regel tre uker, men retten kan sette en annen frist. I den såkalte rettsferien forlenges tilsvarsfristen.

Oversittes tilsvarsfristen kan ektefellen som ikke inngir tilsvar risikere fraværsdom. Det betyr at den andre ektefellen vinner saken og får dekket juridiske kostnader i den anledning.

Det må derfor inngis tilsvar. Ektefellen kan søke fristutsettelse og retten vil som regel akseptere førstegangsutsettelse. Ny utsettelse etter dette krever som regel samtykke fra ektefellen som har inngitt stevning.

7.2.3. Saksforberedelsen

Som klient er ektefellens viktiges rolle å fremskaffe og bidra med de opplysninger, dokumenter o.l. som er relevante for saken. Advokatens rolle er å anvende jussen på et bestemt faktum og argumentere for et gitt faktum basert på de bevis som foreligger.

Saksforberedelsen avsluttes to uker før rettssaken, med mindre retten beslutter at den avsluttes tidligere. Avslutning av saksforberedelsen betyr at ektefellene som regel er avskåret fra å inngi nye bevis, endre eller fremme nye krav eller påstandsgrunnlag.

7.2.4. Rettssaken

En rettsak om skjevdeling varer gjerne 1-3 dager. Antallet rettsdager avhenger av kompleksitet, omfang av dokumentasjon og antallet vitner. Unntaksvis kan saken vare lenger.

Under rettssaken vil det først avholdes såkalte innledningsforedrag fra advokatene. I innledningsforedraget redegjøres det for saken og advokatene påviser de skriftlige bevis som er nødvendige.

Etter innledningsforedragene avgir partene, dvs. ektefellene, såkalte partsforklaringer. Denne forklaringen starter med spørsmål fra egen advokat før motpartens advokat og eventuelt retten stiller spørsmål. Deretter følger tilsvarende øvelse for de vitner som er påberopt.

Etter avsluttet vitneførsel, avholder advokatene såkalte prosedyrer. I prosedyrene fremsetter advokatene de argumentene knyttet til juss og faktum for å forsøke å oppnå det domsresultat man ønsker. Det betyr at rettsregelen redegjøres for (rettsanvendelse) og at disse rettsreglene anvendes (subsumsjon) på det faktum som søkes sannsynliggjort (bevisvurdering).

7.2.5. Ankeomgang?

Tingretten bruker normalt opptil en måned før den avsier dom. Dommen er skriftlig og sendes til advokatene som videreformidler til klient.

Den som helt eller delvis taper saken, kan anke til lagmannsretten. Ankefristen er en måned, men forlenges under eventuell rettsferie. En anke vil være et angrep på tingrettens dom og ankesaken gjennomføres i hovedsak på likt vis som for tingretten, med de presiseringer at saken gjerne spisses og at ankesaken også angår hvilke punkter i tingrettens dom som er feil.

Enkelte saker kan også ankes til Høyesterett. Terskelen er likevel svært høy, slik at sakene begrenses til tilfeller der saken har overføringsverdi for andre saker.

Dersom du har behov for juridisk hjelp, ta kontakt med oss pr. e-post, chat, telefon eller via vårt kontaktskjema.