Skiftetakst og verdsettelse av aksjeselskaper under skilsmisseoppgjør

1. Hva er en skiftetakst?

En skiftetakst er en rettsavgjørelse som fastsetter verdien av en eiendel.

Under et skilsmisseoppgjør, er skiftetakst nødvendig når ektefellene ikke blir enige om verdien av en eiendel og den ikke skal selges, men samtidig overtas av en av ektefellene.

Det følger nemlig ekteskapslovens felleseieregler at halvparten av verdien av eiendelen (for eksempel fast eiendom eller næringsvirksomheten) skal inngå i ektefellenes samlede formue som igjen skal deles med en halvpart på hver etter fradrag for gjeld.  Verdien av eiendelen må da fastslås for at ektefellenes samlede formue skal kunne angis.

Reglene om skiftetakst følger av ekteskapsloven § 69. Bestemmelsen fastslår at eiendelen skal verdsettes til omsetningsverdien, med mindre annet er bestemt.

2. Hvordan avholdes skiftetakst?

Skiftetakst hører under tingretten som settes sammen med fagkyndige meddommere. Under skiftetaksten vil hver av partene argumentere for hva som er eiendelens omsetningsverdi, altså hvilken verdi denne ville vært solgt for ved frivillig salg i markedet.

Skiftetakst er mest praktisk for følgende eiendeler:

1. Fast eiendom, for eksempel bolig, hytte eller annen eiendom; og
2. aksjer i næringsvirksomhet som overtas av en ektefelle på skiftet.

Skiftetakst kan også kreves og avholdes for andre eiendeler, men dette er mindre vanlig. Årsaken er enten at verdien av eiendelen ikke forsvarer kostnadene forbundet med en slik prosess, for eksempel innbo, eller fordi eiendelene er sjeldne og desto sjeldnere utgjør en eiendel med økonomisk verdi. Dette er for eksempel tilfellet for immaterielle rettigheter og kunst.

3. Hvordan foregår skiftetaksten?

Skiftetakst avholdes av tingretten etter begjæring fra en av ektefellene.

Det trenger ikke være den ektefellen som overtar eiendelen, som begjærer skiftetakst. Også den andre ektefellen har anledning til å begjære skiftetakst. Dette er spesielt praktisk dersom en ektefelle overtar verdifulle eiendeler uten at vedkommende viser villighet til å gå i dialog om hvilket beløp som betales den andre ektefellen for dette.

Utgifter til retten forbundet med skiftetakst dekkes av felleseiet. Det betyr at det til slutt er ektefellene i fellesskap som betaler for selve skiftetaksten, men at den som begjærer skiftetakst likevel må forskuttere for disse utgiftene. Utgiftene til retten vil i hovedsak gå til fagkyndige meddommere, som kan være revisorer, meglere eller andre profesjonelle med nødvendig kompetanse om den eiendelen som skal verdsettes.

Når den som begjærer skiftetakst blir avkrevd forskuddet av retten, betyr dette at vedkommende må innbetale et forskuddsbeløp til retten. Størrelsen på forskuddet kan variere mellom kr. 50 000 og kr. 600 000 avhengig av kompleksiteten i saken, så vel som andre faktorer. For spesielt kompliserte verdsettelser, for eksempel for verdifulle aksjeselskaper eller der verdsettelsen angår kompliserte selskaps- og avtalestrukturer, kan forskuddet være høyere.

Hver av partene må samtidig betale egne sakskostnader til egen advokat så vel som utgifter til egne sakkyndige vitner, for eksempel revisor, verdsetter, næringsmegler osv. Den som eventuelt vinner saken fullt ut eller for det vesentlige, vil som hovedregel ha krav på å få dekket egne advokatutgifter så vel som utgifter til egne sakkyndige vitner.

Skiftetakst kan kreves under privat skifte og under offentlig skifte.

3.1. Overtakst

Skiftetaksten kan påankes etter reglene om anke. Ankebehandlingen kalles for overtakst. Retten vil i overtaksten settes sammen med en lagdommer og tre fagkyndige meddommere. Utløser overtaksten behov for særlige juridiske problemstillinger, kan den settes som forsterket rett, altså med tre lagdommere.

4. Skiftetakst av næringsvirksomhet / aksjeselskaper

4.1. Aksjene skal verdsettes til omsetningsverdien pr. skjæringstidspunktet

Ved verdsettelse av aksjeselskaper, er det verdien av aksjene på ektefellens hånd som skal verdsettes. Det er dette selskapet – gjerne et holdingsselskap – som skal verdsettes. Dette selskapet kan igjen fullt ut eller delvis eie underliggende datterselskaper. Ved delvis eierskap, altså der holdingselskapet eier en minoritetspost, kan det være grunnlag for en minoritets- og likviditetsrabatt. Den kan vise seg å være vesentlig.

Aksjene på ektefellens hånd skal verdsettes til omsetningsverdien på det såkalte skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er tidspunktet for separasjonsbevilling eller samlivsbrudd, avhengig av hva som inntrådte først. Verdien av aksjene vil endre seg over tid, men det er altså verdien på skjæringstidspunktet som er det relevante. Forutgående og etterfølgende omstendigheter kan likevel kaste bevismessig lys over verdien pr. skjæringstidspunktet.

4.2. Hva menes med omsetningsverdien?

Med omsetningsverdien menes den antatte pris en kjøper ville gitt for aksjene ved salg i det åpne markedet. Hovedlinjene i dette er hva en tenkt kjøper med fullstendig og korrekt informasjon om foretakets stilling og fremtidsutsikter må antas å ville betale.

4.3. Foreligger det et effektivt (annenhånds)-marked for aksjene?

Der det foreligger et effektivt marked vil en i verdsettelsen kunne se hen til regnskapsstandarden IRFS 13 og standardens måling av «Virkelig verdi». Etter standarden ser man i første rekke hen til observerbare markedspriser der slike finnes. IRFS 13 definerer virkelig verdi som;

«… den pris som ville bli oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på målingstidspunktet.»

I praksis vil dermed IRFS 13s angivelse av virkelig verdi være basert på observerbare transaksjoner, begrense seg til børsnoterte aksjer så vel som unoterte aksjer med et omsetningsvolum som gjør at markedet kan karakteriseres som såpass effektivt at transaksjonene kan anses «velordnede». Et annet navn for denne metoden er markedsmodellen.

Et effektivt marked for salg av aksjene vil ofte ikke være tilfelle. Ofte er det lite eller intet volum og da blir ikke IRFS 13s angivelse av Virkelig verdi basert på observerbare transaksjoner treffende.

Verdsettelsen av aksjene må da skje ut ifra en teoretisk verdsettelsesmetode som best fanger opp virksomhetens verdi og verdidrivere. Disse går jeg inn på nedenfor.

5. Verdsettelsesmetodene

Teoretisk verdsettelse av aksjeselskaper kan kategoriseres i to verdsettelsesmetoder:

1. Substansbasert verdsettelse; og
2. Inntjeningsbasert verdsettelse

Substansbasert verdsettelse fokuserer på selskapet eiendeler fratrukket de forpliktelser som påhviler selskapet, slik at selskapet verdsettes til sin netto aktive verdi. Den tar dermed ikke hensyn til selskapets verdiskapende evne eller immaterielle verdier.

Inntjeningsbasert verdsettelse vil på sin side basere seg på en verdsettelse av selskapets evne til å generere inntekt og fortjeneste fremover. Det finnes ulike modeller innenfor de aktuelle metodene og det finnes også kombinerte metoder som kombinerer flere verdsettelsesmodeller. Dette er et eget fag – og for denne artikkelens vedkommende, konsentrerer jeg meg om de helt overordnede linjene.

For skiftetakstens vedkommende, at den metoden og modellen som brukes faktisk treffer og passer for den virksomheten som skal verdivurderes. Kommer man feil ut her, vil konsekvensen være at man taper verdsettelsesspørsmålet eller at man begir seg inn i forhandlinger og kanskje også avtaler en løsning basert på et feil verdiutgangspunkt.

5.1. Substansbasert verdsettelse (asset-based valuation)

Når substansbasert verdsettelse fokuserer på selskapets eiendeler og forpliktelser, betyr det at verdsettelsen tar utgangspunkt i selskapets balanseregnskap og den reelle og ikke bokførte verdien av denne.

5.1.1. Hvordan blir utregningen ved substansbasert verdsettelse?

Det betyr at selskapets anleggsmidler, dvs. eiendommer, maskiner, utstyr, varebeholdning osv, må verdivurderes. Skiftetaksten kan her kunne inneholde takster og verdivurderinger av eiendeler eiendomsmeglere, næringsmeglere, verdsettere eller av andre med relevant verdsettelses­kompetanse. Videre vil disse kunne føres som vitner.

I tillegg kommer selskapets omløpsmidler (kontantbeholdning, utestående fordringer osv) før selskapets forpliktelser trekkes ifra. Det kan også være enkelte latente forpliktelser skal trekkes ifra dersom de ut ifra konkrete vurderinger anses relevante for verdsettelsen.

Nettosummen blir da verdien av virksomheten eller NAV = Net Asset Value.

5.1.2. Goodwill medregnes i utgangspunktet ikke ved substansbasert verdsettelse

Substansbasert verdsettelse hensyntar ikke goodwill, verdien av selskapets inntektspotensial eller immaterielle rettigheter. Slik sett vil nok ikke en ren substansbasert verdsettelse være relevant som inneholder vesentlige innslag av slike verdier. Da må det benyttes andre metoder for verdsettelse av disse verdiene og så må disse utregningene hensyntas som del av verdsettelsen.

5.1.3. Når er det aktuelt med substansbasert verdsettelse?

Substansbasert verdsettelse er i hovedsak relevant for følgende type virksomheter:

• Kapitalintensive selskaper: Selskaper med verdifulle fysiske eiendeler som eiendom, maskiner, utstyr, lager og forekomster av naturressurser. Typiske eksempler er eiendomsselskaper, utvinningsselskaper, produksjonsbedrifter og selskaper som driver med stor kapitalintensitet.
• Selskaper med lav eller ingen inntjening: Dersom selskapet har lav eller negativ inntjening, vil en substansbasert verdsettelse kunne gi et riktigere estimat enn en inntjeningsbasert verdsettelse. Det skyldes bl.a. at substansbasert verdsettelse ikke knytter seg til selskapets evne til å generere inntekter.
• Selskaper under likvidasjon eller avvikling: For selskaper under avvikling vil verdi av eiendeler fratrukket gjeld gi et bedre anslag over verdier fremfor verdi av fremtidig inntjening som uansett ikke vil finne sted.

5.2. Inntjeningsbasert verdsettelse

Inntjeningsbasert verdsettelse fokuserer på selskapet evne til å generere inntekter og fortjeneste i fremtiden. Metoden neddiskonterer en nåverdi av selskapets fremtidige kontantstrøm og / eller resultat (DCF). Det finnes også andre varianter, bl.a. multippelbaserte metoder som P/E (price / earnings), som fokuserer på forholdet mellom prisen på aksjene og selskapets inntjening.

Inntjeningsbaserte verdsettelsesmetoder vil, til forskjell fra substansbasert verdsettelse, fange opp verdien av goodwill, immaterielle rettigheter, kundeportefølje og branding osv.  For selskaper der goodwill mv. utgjør en betydelig verdi, vil inntjeningsbasert verdsettelse antagelig være riktig da selskapet genererer verdier (inntjening) som ikke samsvarer med den verdi som kan utledes av selskapsbalansen. Inntjeningsbaserte verdsettelser vil derfor ofte være mest treffende for følgende virksomheter:

• Selskaper med stabil og god lønnsomhet basert på arbeidskraft og ekspertise. Eksempler på dette er konsulentselskaper, tjenesteytende selskaper (advokatselskaper, tannlegepraksiser, legepraksiser, ingeniørselskap, revisjon og regnskapsselskaper, programvareselskaper osv) eller andre selskaper der investeringene er lave og inntjeningen og lønnsomheten høy basert på virksomhetens arbeidskraft og ekspertise, «knowhow», kundeportefølje, branding osv.
• Selskaper med forutsigbare kontantstrømmer. Eksempler på dette kan være eiendomsselskaper med stabile leieinntekter (yield-basert verdsettelse), selskaper med inntekter basert på agentur eller basert på branding, for eksempel innen detaljhandel.

6. Goodwill og personlig goodwill i verdsettelsen

Goodwill referer til merverdien av et selskap utover den verdien som kan utledes av selskapets identifiserbare eiendeler. Definisjon av goodwill følger av regnskapsloven § 5-7.

Hvilken goodwill som foreligger i selskapet, og hvordan dette skal vurderes, er spesielt relevant i verdsettelsen av aksjeselskaper under skilsmisseoppgjør da goodwill skal tas med, mens det skal gjøres fradrag for såkalt «personlig goodwill».

6.1. Hva er personlig goodwill?

Personlig goodwill er verdien av selskapets forventede fremtidige inntjening under forutsetning av at ektefellen arbeider videre i bedriften. Det er fastslått at denne verdien ikke skal trekkes inn i verdsettelsen og delingen ved skilsmisseoppgjøret, da dette i realiteten ville være å belaste ektefellen for kvaliteten av vedkommendes fremtidige ervervsevne etter skjæringstidspunktet. Og formue som stammer fra inntekter etter skjæringstidspunktet skal som nevnt over ikke likedeles.

I praksis vil goodwill og personlig goodwill kun ha betydning hvis selskapets verdi overstiger den reelle verdi som kan utledes av selskapsbalansen, altså vil det ikke er være aktuelt i selskaper med fraværende goodwill og verdien baserer seg på en substansbasert verdsettelse.

I selskapet med innslag av goodwillverdier, må det vurderes konkret hvorvidt og i hvilken grad denne goodwillen også er å regne som personlig goodwill. Følgende momenter er relevante i denne vurderingen:

1. Innslag av ektefellens ferdigheter eller omdømme: Goodwill som baserer seg på ektefellens spesifikke ferdigheter, ekspertise eller omdømme vil være personlig goodwill. Det betyr at forholdsvis stor del av goodwill vil være personlig goodwill i profesjonelle virksomheter som advokatfirmaer, legepraksiser, konsulenttjenester eller andre tjenester der kunderelasjon knytter seg til bestemt person.
2.  Virksomhetens størrelse, inkludert antallet ansatte. Dess større virksomhet og flere ansatte, dess mindre del av goodwillen vil kunne knytte seg til ektefellen som arbeider i virksomheten. I mindre virksomheter, inkludert der ektefellen er den eneste ansatte, vil det motsetningsvis være grunn til å anta at en betydelig del av goodwillen er personlig og knytter seg til ektefellen som person.
3.  Virksomhetens avhengighet av ektefellens tilstedeværelse: Dersom virksomhetens inntektspotensial i vesentlig grad avhenger av ektefellens tilstedeværelse, for eksempel på grunn av rolle, ekspertise, individuell merkevarebygging, kunderelasjoner osv, taler dette for høyere innslag av personlig goodwill.

7. Likviditets- og minoritetsrabatter ved verdsettelsen

I verdsettelsen er likviditetsrabatt og minoritetsrabatt to viktige elementer som kan justere verdiene av aksjene i selskapet etter ekteskapsloven § 69. Det er nemlig slik at det er den reelle verdien av aksjene på ektefellens hånd som skal vurderes og dersom ektefellen enten direkte eller indirekte (via holdingselskap) eier en minoritetspost og / eller en post i et selskap med lav omsetning, vil dette påvirke verdsettelsen.

7.1. Hva er likviditetsrabatt og hvor stor er den?

Likviditetsrabatten er begrunnet i at aksjer i private selskaper, som ikke har et effektivt annenhåndsmarked for aksjene (for eksempel et børsmarked), vil det oppstå en rabatt som reflekter den lavere likviditeten.

Likviditetsrabatten må vurderes konkret ut ifra hvor vanskelig det er å selge aksjene og realisere verdiene, men den kan være vesentlig og mellom 10 – 40 % av verdien av aksjene.

7.2. Hva er minoritetsrabatt og hvor stor er den?

Minoritetsaksjonæren kan ha mindre grad av innflytelse i selskapet, slik at det reduserer verdien av aksjeposten sammenholdt med aksjer som gir kontroll (majoritetsaksjer). Graden av rabatt vurderes konkret ut ifra:

• Selskapets størrelse,
• Beslutningsstruktur
• Avtalte rettigheter for minoritetsaksjonær gjennom aksjonæravtale,
• Aksjonærstruktur, og
• Graden av kontroll majoritetsaksjonær har.

Minoritetsrabatten kan være mellom 10 – 40 % prosent. Hvorvidt det foreligger grunnlag for rabatt og graden av rabatt, må vurderes konkret.

8. Avtalte omsetningsbegrensninger i vedtekter og aksjonæravtale

Det kan være avtalt innløsningsverdi eller verdi på aksjene i vedtektene eller aksjonæravtale. I prinsippet kan slike avtalte reguleringer være bestemmende for aksjenes verdi (etter aksjeloven § 4-17 femte ledd) og dermed også verdien etter ekteskapsloven § 69.

Dette må likevel vurderes konkret og det kan også tenkes at vedtekter og aksjonæravtale må tilsidesettes etter avtaleloven § 36 som åpenbart urimelig dersom forskjellen mellom fastsatt pris i vedtekter / aksjonæravtale avviker betydelig fra det som er reell verdi. Det vil nok også kreves at verdireguleringen har en realitet utenom ektefelleskifte, ettersom det må være klart nok at det ikke kan være slik at eierektefellen kan avtale seg frem til eller fastsette slike mekanismer ensidig, dersom hensikten er å forringe rettsstillingen til den andre ektefellen i forbindelse med en skilsmissesituasjon.

9. Fradrag for latent skatt

Når aksjene skal verdsettes med grunnlag av omsetningsverdi, vil en latent skatteplikt kunne tas i betraktning ved verdsettelsen. Dette kan både være realisasjonsskatt eller utbytteskatt dersom utløsningen av den andre ektefellen må finansieres ved utbytte.

Spørsmål som må vurderes er hvorvidt utløsningen av den andre vil utløse skatt, enten gjennom salg eller ved at ektefellen må ta ut et utbytte. Dersom eierektefellen må finansiere utløsning ved et utbytte, vil dette i utgangspunktet bli beskattet med 37,85 %. Skatten vil som regel komme i tid etter at det er avklart at den ene ektefellen skal overta selskapet og det kan da være grunnlag for å neddiskontere skatteforpliktelsen basert på den kredittid eierektefellen har fra skjæringstidspunktet / overtakelsestidspunktet og frem til skatten må betales.  Hvilken diskonteringsrente som legges til grunn må vurderes konkret, men dersom det er liten risiko både til beløp og utbetalingstidspunkt kan 5 % være naturlig. Det kan også være retten beslutter å nedjustere satsen fra 37,85 % til en lavere sats, f.eks. 30 %.

Latent skatt vil da gå i fradrag i verdsettelsen og partene må da prosedere spørsmålet.

10. Oppsummert

Artikkelen har forsøkt å gå gjennom prosessen knyttet til skiftetakst etter ekteskapsloven og dermed også verdsettelsesprosessen. Artikkelen er her særlig rettet mot verdsettelse av aksjeselskaper, da vi ser at dette ofte er det mest praktiske. For personer som befinner seg i en situasjon hvor skiftetakst og verdsettelse av aksjeselskap er eller kan bli problemstillinger, følger fem konkrete råd:

1. Sørg for en grundig vurdering av verdien av aksjene: En grundig vurdering av verdiene vil kunne avverge behov for skiftetakst og løse konflikten på et lavere nivå. En verdivurdering som ikke treffer, enten basert på feil faktum, premisser eller verdsettelsesmetode, kan skape unødige diskusjoner og i verste fall feil og uheldige løsninger.
2.  Søk spesialisert juridisk kompetanse: En slik vurdering vil inneholde både juridiske og økonomiske elementer. Du bør vurdere å innhente råd fra personer med spesialisert kompetanse. Saksfeltet er komplekst, og det er lett å trå feil. Det er viktig at råd er treffsikre og kan avverge rettslige prosesser.
3.  Forstå hvordan skiftetakstprosessen fungerer: Selv om en advokat kan veilede deg, bør du danne deg en formening. Dette gjelder spesielt hvilke vurderingstemaer som er viktige og mindre viktige og hvilke utgifter en slik prosess utløser.
4.  Gjør deg opp en selvstendig vurdering av verdi og fradrag (personlig goodwill, likviditets- og minoritetsrabatt, latent skatt osv). Du bør gjøre deg opp en selvstendig vurdering omkring verdier og de særskilte rabattene som kan gjøre seg gjeldende og gå i fratrekk ved verdivurderingen. Du bør mao. ikke stole blindt på rådgiver, men danne deg en egen vurdering og utfordre om nødvendig. Dette gjelder ikke minst personlig goodwill, som er et område eierektefellen (og ofte også den andre) vil ha gode forutsetninger for å vite noe om.
5.  Tilby løsninger før prosess: Også i saker om verdsettelse er det ofte hensiktsmessig å forsøke komme til minnelige løsninger. I praksis bør man da forsøke å innhente fornuftige verdivurderinger som gir et realistisk bilde av verdien. Dels kan dette i seg selv løse det som ellers blir en potensiell verdsettelsestvist, og dels kan det være av betydning for sakskostnadene dersom en skiftetakst kommer til samme resultat. I så fall kan anleggelsen være unødvendig og motparten risikerer da å betale sakskostnadene forbundet med saken, både fordi saken kan være vunnet og fordi motpart kan bebreides at det overhodet ble sak.

Hvis du likevel ser at du har behov for juridisk bistand, kan jeg gjerne kontaktes pr. e-post eller pr. telefon.