Fristen for å innlevere gikk ut 30. april (2. mai i år, siden 30. april var søndag og 1. mai offentlig høytidsdag) for lønnstakere og pensjonister, og går ut den 31. mai for næringsdrivende. Har du glemt inntektsposter eller fradragsposter, eller er det andre feil i grunnlaget? Reglene for å korrigere feil i skattemeldingen er blitt svært enkle og kan rettes av den skattepliktige selv. Dersom skattemyndighetene ikke avviser endringene, vil det foretas et nytt skatteoppgjør på bakgrunn av endringene.
Melding om endring må skje innen tre år
Hovedregelen er at den skattepliktige selv fritt kan foreta endringer i tidligere innleverte skattemeldinger. Endringene må imidlertid skje senest tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle året. Dette innebærer at fristen for å foreta endringer i skattemeldingen for 2019 gikk ut 30. april 2023, mens fristen for å foreta endringer i skattemeldingen for 2020 går ut 30. april 2024.
Endringer kan gå ut på å føre opp fradrag som ikke ble ført opp eller inntektsposter som ble uteglemt. Endringene gjennomføres ved at det sendes inn ny skattemelding, eventuelt med vedlegg hvor bakgrunnen for endringen beskrives.
Melding om utelatte fradragsposter
Fradragsposter vil redusere skattepliktig inntekt eller formue og er naturlig nok fordelaktig for skattyter å korrigere i ettertid. Det er for skattyter alltid frivillig å føre opp fradragsposter og det kan være at skattyter i første omgang ikke legger særlig innsats i å klarlegge disse innen den opprinnelige fristen for å levere skattemeldingen. Det kan også være at skattyter først på et senere tidspunkt blir klar over at den aktuelle posten er fradragsberettiget.
Det er likevel viktig å være klar over at etter skatteforvaltningsloven § 14-3 kan tilleggsskatt ilegges dersom skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, når dette kan medføre skattemessige fordeler for skattyter. Dette vil typisk være at skattyter fører opp et fradrag som vedkommende ikke har rett til. Dersom det er tilfelle, eller det er tvil om dette, er det derfor viktig at skattyter redegjør for de faktiske forholdene knyttet til fradraget. Dersom skattemyndighetene ikke er enig i at fradragsposten er fradragsberettiget, vil skattyter likevel unngå tilleggsskatt fordi det er opplyst om de faktiske forhold knyttet til fradraget. Eventuell tilleggsskatt ilegges normalt med 20 %, men kan ilegges med inntil 60 %.
Melding om utelatte inntektsposter
Egenretting av utelatte inntektsposter / formuesposter vil føre til økt skatt for skattyter. Dette vil dreie som om poster som skattyter hadde plikt til å føre opp. En egenretting av skattyter i ettertid vil imidlertid kunne medføre at skattyter unngår å bli ilagt tilleggsskatt som følge av feilen. Etter skatteforvaltningsloven § 14-4 skal tilleggsskatt ikke ilegges når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere ved ligningen, slik at det nå kan fastsettes korrekt skatt.
Unntak fra egenretting
Det er oppstilt enkelte unntak fra retten til å foreta egenretting. Skattyter kan ikke rette poster som har blitt fastsatt av skattemyndighetene, eller hvor myndighetene har varslet at fastsettingen er gjenstand for kontroll. Dette vil gjelde tilfeller hvor skattemyndighetene er klar over at det er feil i skattemeldingen, og for eksempel er uenig i at en post ikke er skattepliktig.
For det annet kan det gjelde tilfeller der skattyter ikke har levert skattemelding og skattemyndighetene vil fastsette skattyters inntekter ved såkalt skjønn. Dette er likevel ikke aktuelt for lønnstakere og pensjonister som jo mottar forhåndsutfylt skattemelding, men vil være aktuelt for blant annet næringsdrivende og aksjeselskaper.
Dalan tilbyr rådgivning i skattesaker. Du kan kontakte oss for en uforpliktende vurdering på telefon, e-post eller gjennom vårt kontaktskjema.
Erik Landa
Partner | Advokat