Retten til å holde pensjonsrettigheter utenfor delingen ved skilsmisse (forlodds uttak)

Hovedregelen etter ekteskapsloven § 58 er at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at gjeld er trukket fra, med mindre annet er avtalt gjennom ektepakt. Det finnes imidlertid visse unntak fra denne delingsregelen. Ett av disse unntakene er adgangen til å holde visse eiendeler utenfor delingen gjennom forlodds uttak etter ekteskapsloven § 61.

Denne artikkelen vil gi en nærmere redegjørelse for retten til å holde pensjonsrettigheter utenfor delingen (forlodds uttak av pensjonsrettigheter) etter ekteskapsloven § 61 bokstav b.

Merk at artikkelen ikke tar sikte på en uttømmende redegjørelse. Om du har behov for juridisk bistand knyttet til din konkrete situasjon, har Dalan advokatfirma flere flinke advokater som kan hjelpe deg.

Rettslig grunnlag for forloddsretten

Retten til forlodds uttak av enkelte eiendeler er hjemlet i ekteskapsloven § 61.

I motsetning til skjevdelingsreglene gir denne bestemmelsen ektefellen rett til å beholde selve eiendelen, og verdien av den skal heller ikke medregnes i delingsgrunnlaget. Dette følger både av ordlyden i bestemmelsen og er bekreftet i juridisk teori og rettspraksis, herunder i Tone Sverdrups kommentarer i Rettsdata, note 241.

Blant eiendelene som omfattes av forloddsretten, nevnes pensjonsrettigheter i ekteskapsloven § 61 bokstav b. Denne bestemmelsen lyder:

«Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen:
[…]
b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.»

Bestemmelsen gir altså en ektefelle rett til å holde pensjonsrettigheter utenfor delingen, men åpner samtidig for kompensasjon dersom dette fører til en urimelig situasjon for den andre ektefellen.

At ordlyden presiserer at det er «rettigheter» som kan holdes utenfor, innebærer at dersom en eventuell pensjon har kommet til utbetaling, vil ikke det aktuelle beløpet kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.

De enkelte typetilfeller av pensjonsrettigheter som omfattes av bestemmelsen

Etter ordlyden i ekteskapsloven § 61 bokstav b omfattes for det første rettigheter i offentlige trygdeordninger. Dette begrepet omfatter retten til alle typer av ytelser fra folketrygden, både alderspensjon og andre ytelser.

Videre omfattes rettigheter i offentlige pensjonsordninger, slik som retten til pensjon mv. i Statens pensjonskasse og kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Også rettigheter i private pensjonsordninger omfattes, herunder alle typer tjenestepensjon (OTP) og individuelle pensjonsforsikringer basert på frivillige innbetalinger.

I Høyesteretts dom HR-2000-29-B er det videre lagt til grunn at midler bundet i premiefond vil kunne tas ut forlodds etter denne bestemmelsen. Lødrup mfl. skriver i Familieretten, 9. utg. side 256 at pensjonsrettigheter som beror på frivillige innbetalinger, som f.eks. individuelle pensjonsforsikringer etter skattelovene, vil omfattes av forloddsretten. Dette innebærer at for eksempel en IPS-konto vil kunne tas ut forlodds, noe som også er lagt til grunn i en upublisert dom avsagt 2. januar 2025 fra Oslo tingrett. Ved vurderingen av om en individuell pensjonsforsikring er å anse som en pensjonsrettighet etter § 61 bokstav b, må det gjøres en konkret vurdering av om midlene er bundet og/eller kontoen har gjenkjøpsverdi, eller om den fritt kan realiseres.

Etter ordlyden kan også livrenter og livsforsikringer uten gjenkjøpsverdi, der ektefellen eller ektefellene i fellesskap ikke kan realisere verdien, tas ut forlodds.

Dette omfatter blant annet rene risikoforsikringer, jf. blant annet Lødrup mfl., Familieretten, 9. utg. side 256. Når det gjelder sammensatte forsikringer hvor det er et klart skille mellom en risikodel og en sparedel, vil sparedelen være gjenstand for deling, da denne kan disponeres av forsikringstakeren. Dette er lagt til grunn av Lødrup mfl. med videre henvisning til Høyesteretts dom Rt-2003-92.

Unntak der den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt

Reglene om forlodds uttak av pensjonsrettigheter har vært kritisert under henvisning til at det som den store hovedregel vil være menn som kommer best ut. Statistisk vil menn normalt ha opparbeidet seg bedre pensjonsrettigheter enn kvinner, ettersom menn gjennomsnittlig tjener bedre og kvinner i større grad er hjemmeværende med små barn og/eller jobber deltid.

Til tross for kritikken har det ikke vært politisk vilje til å endre hovedregelen. For å bøte på skjevheten ble det imidlertid ved lovendring i 1998 vedtatt en unntaksregel, som nå fremgår av annet, tredje og fjerde punktum i bestemmelsen. Dersom en ektefelles forlodds uttak av pensjonsrettigheter fører til at den andre ektefellen blir «urimelig dårlig stilt», kan sistnevnte tilkjennes et kompensasjonsbeløp. Lovendringen var begrunnet i behovet for «i sterkere grad å ivareta hensynet til de kvinner som skilles etter et langvarig ekteskap i godt voksen alder og som har dårlig poengopptjening i folketrygden», jf. Innst.O.nr. 41 (1997-98).

Vilkåret «urimelig dårlig stilt» skal tolkes strengt, noe som fremgår av forarbeidene. Ved vurderingen av om kompensasjon skal tilkjennes, skal det særlig tas hensyn til ekteskapets varighet (ifølge forarbeidene vil ekteskap på 15–20 år kunne kvalifisere som «langvarig»), om ektefellene har felles barn, om den ene ektefellen har fått dårligere pensjonsrettigheter som følge av arbeid i hjemmet/omsorg for felles barn, alder og inntektsmuligheter, og ektefellens generelle økonomisk situasjon etter skilsmissen. Dette er også lagt til grunn av Lødrup mfl. i Famlieretten, 9. utg. side 259.

Avslutning

Forlodds uttak av pensjonsrettigheter etter ekteskapsloven § 61 bokstav b sikrer at en ektefelle kan holde visse pensjonsrettigheter utenfor deling. Samtidig åpner bestemmelsen for kompensasjon dersom den andre ektefellen stilles urimelig dårlig.

Har du behov for rådgivning i forbindelse med planlegging og utredning av din økonomiske situasjon i forbindelse med inngåelse av ekteskap eller bistand ved økonomisk deling etter skilsmisse, har Dalan Advokatfirma mange flinke familierettsadvokater som kan hjelpe deg.