«Pro et contra»-oppgjøret ved skilsmisse – en praktisk guide

Hva er et «pro et contra»-oppgjør?

«Pro et contra»-oppgjøret betegner fordelingen av utgifter og inntekter påløpt etter skjæringstidspunktet, men før boet er skiftet. Med skjæringstidspunktet menes det tidspunktet samlivet ble brutt eller da begjæring om separasjon kom inn til statsforvalteren, se nedenfor. At det som ledd i ektefelleskiftet må gjennomføres et slikt oppgjør er en naturlig konsekvens at av ektefellenes forpliktelser tilknyttet eiendeler de eier sammen ikke opphører med ekteskapet. Eksempelvis vil begge ektefeller fremdeles være ansvarlige for lån på bolig de eier i fellesskap selv om en ektefelle flytter ut.

Etter ekteskapsloven § 60 første ledd, som regulerer skjæringstidspunktet, er det den formuen hver ektefelle hadde da begjæring om separasjon kom inn til statsforvalteren eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først, som skal deles. Videre heter det i § 60 andre ledd at avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av og som er opptjent etter skjæringstidspunktet, ikke skal deles. Dette innebærer at inntekter og utgifter som påløper etter skjæringstidspunktet er skifteoppgjøret uvedkommende. I praksis kan skiftet imidlertid ta noe tid og det vil påløpe utgifter som begge ektefeller hefter for, eventuelt også inntekter, også i perioden etter skjæringstidspunktet. Det er disse utgiftene og inntektene som gjøres opp i «pro et contra»-oppgjøret.

Reglene om hvordan «pro et contra»-oppgjøret skal gjennomføres er ikke lovregulert, men følger av ulovfestede regler. Dersom ikke annet er avtalt, er hovedregelen at utgifter og inntekter påløpt etter skjæringstidspunktet fordeles etter eierbrøk. Det er imidlertid viktig å understreke at ekteskapslovens regler ikke er til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret, se ekteskapsloven § 65 første ledd. Ektefellene har altså avtalefrihet med hensyn til det økonomiske oppgjøret, og dermed også hvilke poster som skal inngå i «pro et contra»-oppgjøret.

Hvilke poster inngår i «pro et contra»-oppgjøret?

Som nevnt over har ektefellene avtalefrihet med hensyn til hvilke poster som skal inngå i oppgjøret. Det kan likevel oppstilles noen utgangspunkter:

• Dersom ikke annet er avtalt, vil oppgjøret i utgangspunktet omfatte alle utgifter ektefellene er ansvarlige for i fellesskap, og der den ene ektefellen har betalt mer enn hans eller hennes eierbrøk tilsier. Dette vil typisk omfatte utgifter knyttet til felles bolig, selv om oppgjøret ikke er begrenset til boutgifter.

• Hva gjelder felles bolig, vil lånekostnader, forsikringer, kommunale utgifter osv. inngå i oppgjøret. En vanlig løsning er likevel at det kun er renteutgiftene som inngår i oppgjøret. Også eventuelle leieinntekter på bolig ektefellene eier sammen er del av oppgjøret.

• Utgifter til eget forbruk inngår ikke i oppgjøret. Her er det verdt å merke seg at strømutgifter ofte regnes som forbruk, slik at dette vil holdes utenfor oppgjøret. Det er imidlertid ikke vanlig praksis at nettleie inngår i oppgjøret.

• Det er vanlig praksis at utgifter til felles barn, eksempelvis utgifter til barnehage og SFO, holdes utenfor oppgjøret. Selv om begge foreldre har en forsørgelsesplikt etter barneloven og dermed er felles ansvarlig for slike utgifter, gjelder det samme her som ellers: Barn og penger bør ikke blandes. Hva gjelder det økonomiske ansvaret for barna, gjelder også egne regler om barnebidrag.

Rett til å kreve markedsleie etter § 68 andre ledd

I forbindelse med «pro et contra»-oppgjøret bør det nevnes at der ektefellene eier boligen sammen og en ektefelle får bruksrett til boligen etter ekteskapsloven § 68 første ledd, kan den andre ektefellen kreve vanlig markedsleie tilsvarende sin eierandel etter § 68 andre ledd.

Regelen er utslag av det ovennevnte om at inntekter og utgifter etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og derfor som hovedregel skal deles i henhold til eierbrøk.

Dersom ektefellene eier bolig sammen, vil altså ektefellen som blir boende ha krav på å få dekket utgifter tilknyttet boligen tilsvarende sin eierbrøk, mens ektefellen som flytter ut har krav på husleie tilsvarende sin eierbrøk. Disse kravene kan motregnes i hverandre. Retten til å kreve vanlig markedsleie tilsvarende egen eierandel etter § 68 andre ledd er derfor praktisk viktig i forbindelse med «pro et contra»-oppgjøret.

Det er også verdt å merke seg at plikten til å betale leie løper fra det tidspunktet det fremsettes krav om det. Et krav om husleie etter ekteskapsloven § 68 andre ledd har altså ikke tilbakevirkende kraft.

Praktiske tips: Hva bør man huske på?

Til slutt vil vi gi noen praktiske tips til hva som er lurt å tenke på ved et «pro et contra»-oppgjør:

• Dersom du ikke blir boende i felles bolig, husk å fremsette krav om husleie.
• «Pro et contra»-oppgjøret blir lettere å gjennomføre dersom skifteoppgjøret ellers ikke trekker ut i tid. Prøv derfor å komme til enighet om øvrige punkter så raskt som mulig.
• Selv om det er mye å tenke på ved et skilsmisseoppgjør, bør du ha kontroll på utgifter og inntekter også etter skjæringstidspunktet, for slik å kunne dokumentere eventuelle krav som inngår i det avsluttende «pro et contra»-oppgjøret.
• Som nevnt innledningsvis er det vanlig at «pro et contra»-oppgjøret inngår i skifteavtalen, og kommer til fratrekk ved det endelige oppgjøret. Det er derfor hensiktsmessig å utsette «pro et contra»-oppgjøret til det er enighet om øvrige punkter i ektefelleskiftet.

Dersom skifteoppgjøret trekker ut i tid eller dere ikke kommer til enighet, kan det være hensiktsmessig å kontakte advokat. Våre advokater har lang erfaring med skilsmisseoppgjør, og bistår deg gjerne.