Høyesterett avsa nylig en dom om adgangen til å fradragsføre fremførbart underskudd fra forutgående år etter at en minoritetsaksjonær hadde kjøpt opp alle aksjene i selskapet.
Det avgjørende for fradragsretten var om det var sannsynlig at utnyttelsen av den generelle skatteposisjonen var det «overveiende motivet» for kjøpet.
Høyesterett uttaler at det overveiende motivet for aksjekjøpet ikke beror på den subjektive motivasjonen for transaksjonen, men på de ytre omstendigheter i saken. Skattyterens faktiske formål med transaksjonen er dermed ikke av betydning såfremt det objektivt fremstår som om kjøpet av underskuddet er det overveiende motivet.
Skattyteren fikk heller ikke medhold i at begrepet «overveiende» innebar et krav til kvalifisert overvekt – det var tilstrekkelig at det skattemessige motivet veide tyngre enn de andre motivene for transaksjonen. Høyesterett kom også til at det ikke kan oppstilles et krav om at transaksjonen er preget av illojalitet slik det følger av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.
Etter en konkret vurdering av saken konkluderte Høyesterett med at utnyttelse av det fremførbare underskuddet fremsto som det overveiende motivet for transaksjonen. Selskapet mistet dermed sin rett til å fradragsføre det fremførbare underskuddet mot senere års overskudd og konsernbidrag.
Link til dommen her: Dom av 20.12.2017