Når bør du ikke velge å sitte i uskiftet bo?

Å sitte i uskiftet bo vil for mange være en god løsning, men ikke nødvendigvis for alle. Det kan være lurt å tenke grundig gjennom om det er den beste løsningen for deg.

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Det er kun ektefeller med felles barn og som har formuesordningen «felleseie» som etter loven har en ubetinget rett til å sitte i uskifte. Barn du har med førstavdøde kan ikke nekte deg å sitte i uskifte. Særkullsbarn, det vil si førstavdødes barn fra tidligere forhold, må derimot samtykke til at du som lengstlevende sitter i uskiftet bo med deres arv.

Ektefeller som har formuesordningen «særeie» kan bare sitte i uskifte med den andres særeiemidler dersom dette er avtalt ved ektepakt eller dersom arvingene samtykker. Er særeiemidlene arv eller gave som arvelateren eller giveren har bestemt skal være særeie, må også disse samtykke til uskifte.

Som lengstlevende vil du heller ikke ha rett til å sitte i uskifte dersom du har så mye gjeld at førstavdødes kreditorer ikke vil få dekket kravene sine, eller gjeldsforpliktelsene dine vil redusere arven til den avdødes arvinger vesentlig.

Retten til uskifte kan også begrenses ved testament på samme måte som retten til arv etter ektefellen. Et slikt testament må være kommet ektefellen til kunnskap før dødsfallet for å være gyldig.

Samboere som har barn, har hatt barn eller venter barn sammen, har også en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo. Retten gjelder bare eiendeler til felles bruk, så som for eksempel felles bolig, familiebil, felles innbo, hytte til felles bruk mv.

Sitter du allerede i uskiftet bo må boet skiftes før du kan gifte deg på nytt. Arvingene vil også kunne kreve at boet skiftes dersom du har hatt en ny samboer i over to år eller har en samboer som du venter barn med.

Hva innebærer det egentlig å sitte i uskiftet bo?

Uskifte innebærer at du som lengstlevende overtar hele boet etter førstavdøde, det vil si alle eiendeler og gjeld. Du kan velge å sitte i delvis uskifte, for eksempel at én eller flere av arvingene får sin arv etter førstavdøde, eller at du skifter noen av boets eiendeler.

Uskifteboet omfatter alle dine og førstavdødes eiendeler. Også eiendeler som du ellers kunne holdt utenfor delingen, for eksempel arv eller gave som kan skjevdeles, vil gå inn i uskifteboet og vil ikke kunne holdes utenfor delingen den dagen boet skal skiftes. Får du arv eller gave mens du sitter i uskifte, har du likevel tre måneder på deg til å kreve skifte før det går inn i uskifteboet.

Den dagen lengstlevende dør, skal uskifteformuen deles likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger. Altså vil ikke du som lengstlevende ha krav på arv fra førstavdøde til fordel for dine arvinger. Dette vil være uproblematisk om dere har felles barn, da disse i så fall vil arve alt. Har dere ikke barn, eller særkullsbarn, vil imidlertid uskifte kunne forrykke det som ellers ville fulgt av arvelovens regler.

Hvilke begrensninger gjelder for lengstlevendes rett til å råde over uskifteboet?

Som lengstlevende har du rett til å bruke alle midlene i uskifteboet som om du var eier av disse. Som et utgangspunkt vil du også kunne bruke opp alle midlene, så lenge du bruker de på deg selv.

Begrensningene gjelder først og fremst for gaver: du kan ikke gi bort gaver som «står i misforhold» til boet. Du kan heller ikke fritt testamentere bort verdiene eller gi forskudd på arv.

Når vil det kunne være hensiktsmessig ikke å sitte i uskifte?

Det er ingen fasitsvar på dette. Alle bør tenke nøye gjennom om de ønsker å sitte i uskifte, og hvilke konsekvenser dette vil ha for både deg, din økonomi og forholdet til arvingene.

Det er likevel noen situasjoner hvor det gjennomgående vil være mindre fordelaktig å sitte i uskifte:

• Hadde førstavdøde mer gjeld enn verdien på sine eiendeler, bør du definitivt ikke velge å sitte i uskifte, ettersom du da vil bli personlig ansvarlig for dennes gjeld.
• Er du relativt ung og det er sannsynlig at du på et senere tidspunkt vil gifte deg på nytt eller etablere deg i et samboerforhold, vil det etter omstendighetene kunne være hensiktsmessig å skifte boet med en gang.
• Har du store verdier som stammer fra arv eller gave eller midler du tok med deg inn i ekteskapet (skjevdelingsmidler), bør du vurdere om det av hensyn til dine arvinger vil være best å skifte boet i stedet for å la disse midlene gå inn i uskifteboet.
• Ønsker du å forskjellsbehandle ett av barna, eller gi bort større gaver, vil dine muligheter til å gjøre dette være sterkt begrenset dersom du sitter i uskifte.
• Uansett bør du tenke gjennom hvordan det at du sitter i uskiftet bo vil påvirke forholdet mellom deg og dine/din ektefelles arvinger. Vil det lett kunne oppstå dårlig stemning om du unner deg en litt ekstra dyr ferie? Mange har opplevd at det ikke føles helt godt å sitte i uskiftet bo, og i slike tilfeller vil det kanskje være bedre å skifte. 

Hvilke alternativer har dere til uskifte?

Å opprette et gjensidig testament vil kunne være et godt alternativ til uskifte, men dette forutsetter at dere har tenkt gjennom problemstillingen før én av dere dør. Har dere ikke barn / livsarvinger, vil dere kunne testamentere hele formuen til hverandre. Har dere barn / livsarvinger vil testasjonsfriheten være begrenset av disses pliktdelsarv, men for ektefeller med større formuer vil det likevel være en betydelig del som kan testamenteres til den andre.

Som et alternativ til fullstendig uskifte, vil det ofte kunne være hensiktsmessig å overta boet delvis uskiftet, enten ved at én eller flere arvinger mottar sin arv etter førstavdøde eller at enkelte eiendeler skiftes. Lengstlevende kan for eksempel også velge å beholde kun fellesboligen uskiftet, og skifte resten av boet etter førstavdøde.

Dalan advokatfirma har flere flinke arverettsadvokater med omfattende erfaring innen arveplanlegging og generasjonsskifte. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker råd og bistand.