Bruk av sosiale medier (Facebook, LinkedIn, Instagram og Twitter mv.) er i dag utbredt og representerer en viktig kommunikasjonskanal for både bedrifter og privatpersoner.
Samtidig kan ansattes bruk av sosiale medier by på utfordringer for arbeidsgiver. Enkelte ytringer kan påvirke arbeidsmiljøet negativt og skape konflikter mellom ansatte. Særlig gjelder dette ytringer med politiske eller religiøse undertoner. I tillegg kan ansattes ytringer gå på tvers av virksomhetens verdigrunnlag og dermed være med på å skade selskapets renommé og relasjonen til selskapets partnere og/eller kunder. Et viktig spørsmål er dermed: i hvilken grad kan arbeidsgiver styre og påvirke ansattes ytringer på sosiale medier?
Ytringer på virksomhetens SoMe-kontoer
Ansatte som har tilgang til virksomhetens SoMe-kontoer uttaler seg på vegne av virksomheten. Arbeidsgiver har da full instruksjonsmyndighet med hensyn til innhold som kan publiseres. For ansatte som ytrer seg på virksomhetens sosiale medier kan arbeidsgiver derfor lage retningslinjer som de ansatte plikter å følge, føre kontroll og om nødvendig sensurere det som publiseres på virksomhetens nettsider og SoME profiler.
Ansattes private ytringer
Ytringsfrihet vs. Lojalitetsplikten
Privatpersoners bruk av sosiale medier er underlagt ytringsfriheten. Arbeidsgivere må derfor utvise varsomhet med å gripe inn i de ansattes bruk av egne sosiale medier. Samtidig er ytringsfriheten ikke absolutt. Det er blant annet forbudt å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, og trakasserende, diskriminerende eller hatefulle utsagn.
Ytringsfriheten begrenses også av den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Lojalitetsplikten gjelder både i og utenfor arbeidstiden og innebærer blant annet at ansatte skal avstå fra å utføre handlinger som vil være til skade for arbeidsgivers saklige interesser. Dersom en ansatt på illojalt vis ytrer noe på egne sosiale mediekontoer som skader arbeidsgiver legitime interesser, kan arbeidsgiver altså kreve innholdet fjernet. Merk likevel at lojalitetsplikten innebærer ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere de ansattes ytringer og grensedragningen kan være vanskelig.
Omtale av virksomhetsforhold og Taushetsbelagte opplysninger
De ansatte har plikt til å bevare taushet om bedriftshemmeligheter, sensitive opplysninger og annen informasjon som kan skade bedriftens interesser. Dersom ansatte deler virksomhetsrelatert informasjon på private sosiale medier, bør det begrenses til offentlig tilgjengelig informasjon.
Anbefalinger og veiledninger
Selv om ansatte i egenskap av privatpersoner har ytringsfrihet er det som vist enkelte unntak og begrensinger. Det kan være en fordel for arbeidsgiver å gjøre de ansatte oppmerksomme på disse begrensningene, samt gi mer generelle råd og veiledning rundt bruk av sosiale medier.
Det er imidlertid viktig at slike generelle anbefalinger fremstår som nettopp dette, og ikke pålegg fra arbeidsgiver som ansatte plikter å innrette seg etter.
Ved utformingen av slike anbefalinger kan arbeidsgiver blant annet:
- Be de ansatte være bevisste på at de uttaler seg som privatperson, og ikke på vegne av virksomheten ved bruk av egne sosiale medier.
- Anbefale at ansatte er varsomme med politiske og religiøse ytringer som kan virke støtende overfor tredjepersoner eller andre ansatte i selskapet.
- Oppfordre de ansatte til å være mottakerbevisste, og minne dem på at selv innhold publisert for en liten gruppe, kan deles med andre utenfor nettverket.
- Minn de ansatte på at virksomheten har interne kanaler for å ta opp ulike forhold og at ansatte har en varslingsrett etter arbeidsmiljøloven kapittel 2A om kritikkverdige forhold i virksomheten.
Dalan advokatfirma har utstrakt erfaring med å utarbeide slike anbefalinger og kan bistå også med generell veiledning og råd for hvordan håndtere ansattes bruk av sosiale medier. Ta kontakt dersom dere ønsker vår bistand.
Tonje Liavaag
Partner | Advokat