Fradrag for gjeld i skifteoppgjør etter separasjon eller skilsmisse

Å gjøre fradrag for gjeld vil si at ektefellen får holde tilbake felleseiemidler som ellers skulle gått til likedeling for å dekke sin egen gjeld. Begrunnelsen for reglene om gjeldsfradrag er at ektefellene ikke skal måtte avse midler til likedeling før egen gjeld er dekket. Slik unngår man at ektefellen havner «i minus» og får en negativ formue på grunn av skifteoppgjøret.

Et viktig utgangspunkt er at ektefellene har avtalefrihet i forbindelse med skifteoppgjør. Hvis ektefellene ikke har inngått en avtale om oppgjøret, regulerer ekteskapsloven hvordan delingen av formuen ved separasjon eller skilsmisse skal skje. Reglene om gjeldsfradrag følger av ekteskapsloven § 58.

Hvilken gjeld og hvor mye av gjelden hver av ektefellene kan gjøre fradrag for, vil avhenge av om ektefellene har felleseie eller særeie og om ektefellene har skjevdelingsmidler. Før vi går nærmere inn i reglene om gjeldsfradrag, er det derfor viktig å ha forskjellen mellom disse tre begrepene klart for seg.

Felleseie, særeie og skjevdelingsmidler

Utgangspunktet er at ektefeller har felleseie, med mindre særeie avtales. Felleseie innebærer at alt ektefellene eier skal likedeles når formuen deles ved separasjon eller skilsmisse. Et viktig unntak fra likedelingsprinsippet er skjevdelingsmidler, som beskrives nærmere nedenfor.

Ektefeller kan avtale fullstendig eller delvis særeie ved ektepakt. Formuen som er den ene ektefellens særeie skal ikke likedeles i skifteoppgjøret. Ektefellen(e) som har særeiemidler tar med seg denne formuen ut av ekteskapet.

Uavhengig av om ektefellene har felleseie eller særeie, kan det kreves at formue man hadde da ekteskapet ble inngått eller som man senere har ervervet ved arv eller gave skal skjevdeles. Dette kalles skjevdelingsmidler, og innebærer i likhet med særeiemidler at denne formuen holdes utenfor delingen.

At en ektefelle holder hele eller deler av formuen utenfor delingen får også betydning for hvilken gjeld man kan trekke fra formuen som skal likedeles. Reglene om gjeldsfradrag skiller mellom ektefeller som kun har felleseiemidler som skal likedeles på den ene siden, og ektefeller som har særeiemidler og/eller skjevdelingsmidler på den andre siden.

Reglene om gjeldsfradrag gjelder individuelt for hver av ektefellene

I mange tilfeller har kun den ene ektefellen særeiemidler eller skjevdelingsmidler som skal holdes utenfor delingen. Hvor mye gjeld hver av ektefellene kan gjøre fradrag for vurderes individuelt. Hvis den ene ektefellen har midler som skal holdes utenfor delingen mens den andre ektefellen kun har likedelingsmidler, kan resultatet bli at den ene kan gjøre fradrag for mer gjeld enn den andre.

Gjeldsfradrag ved felleseie uten skjevdelingsmidler

For ektefeller som har felleseie og ingen skjevdelingsmidler, skal hele deres samlede formue likedeles etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellen kan fullt ut gjøre fradrag i sin formue for sin gjeld, uansett hvilken type gjeld det er tale om.

I praksis innebærer dette at man først kartlegger hvor stor total formue ektefellen har og deretter trekker fra ektefellens totale gjeld. Det er denne nettoformuen som skal likedeles.

Vi tar utgangspunkt i et forenklet eksempel hvor ingen av ektefellene har særeiemidler eller skjevdelingsmidler. Den ene ektefellen har en formue på kr 1 million og gjeld på kr 200 000,-. Ektefellens nettoformue er dermed kr 800 000,-. Det er dette beløpet som skal likedeles. Den andre ektefellen har en formue på kr 2 millioner og gjeld på 800 000,-. Denne ektefellens nettoformue som skal likedeles blir kr 1,2 millioner. Ektefellenes totale nettoformue vil i dette eksempelet være kr 2 millioner, og hver av ektefellene mottar kr 1 million i skifteoppgjøret.

Gjeldsfradrag for ektefeller som har særeiemidler eller skjevdelingsmidler

Hvis en ektefelle holder midler utenfor delingen, er reglene for gjeldsfradrag de samme uansett om det er tale om særeiemidler eller skjevdelingsmidler. Ettersom ektefellen i begge tilfeller holder deler av formuen sin utenfor likedelingen, er det naturlig at ektefellen ikke kan gjøre fradrag for all gjeld i formuen som skal likedeles, men må dekke visse typer gjeld med særeie- og/eller skjevdelingsmidlene.

Det skilles mellom fire typer gjeld:

1. Gjeld som knytter seg til eiendeler eller formue som er felleseie og skal likedeles.
2. Gjeld som knytter seg til eiendeler eller rettigheter som ikke skal likedeles.
3. Gjeld som stammer fra «utilbørlig atferd» overfor den andre ektefellen.
4. All annen gjeld.

Gjeld som knytter seg til eiendeler eller formue som er felleseie og skal likedeles

Hvis gjelden knytter seg til erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie og skal likedeles, kan det fullt ut gjøres fradrag for gjelden. Dette er for eksempel tilfelle hvis ektefellen har en hytte som er særeie, men den aktuelle gjelden knytter seg til oppussing av boligen som er felleseie.

Gjeld som knytter seg til eiendeler eller rettigheter som ikke skal likedeles

Hvis gjelden stammer fra erverv eller påkostninger av eiendeler som ikke er felleseie og dermed ikke skal likedeles, kan det bare gjøres fradrag for gjelden hvis summen av ektefellens særeie- og skjevdelingsmidler ikke er store nok til å dekke gjelden.

Dette vil for eksempel være tilfelle hvis ektefellen har en fritidsbolig som er særeie eller kan skjevdeles, og gjelden stammer fra kjøpet eller oppussing av fritidsboligen. Dersom fritidsboligen f.eks. har en verdi på kr 1 million og ektefellen har pådratt seg gjeld til oppussing av fritidsboligen på kr 1 million, er særeiemidlene store nok til å dekke gjelden. Det kan derfor ikke gjøres noe fradrag for gjelden i formuen som skal likedeles. Hvis gjelden som stammer fra oppussingen derimot hadde vært kr 1,2 millioner, kunne ektefellen gjort fradrag for de kr 200 000,- som særeiemidlene ikke dekker.

Den samme regelen og utregningsmåten gjelder for enkelte andre eiendeler eller verdier som kan holdes utenfor skifteoppgjøret selv om de ikke er særeie- eller skjevdelingsmidler. Dette omfatter gjeld som er pådratt til erverv eller påkostninger av rettigheter til offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger, livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres. Det samme gjelder også for gjeld som stammer fra erverv eller påkostninger av eiendeler eller rettigheter som ikke kan overdras eller er av personlig karakter, for eksempel en personlig bruksrett.

Dette kan illustreres med et nytt eksempel: en ektefelle har tatt opp et lån på kr 100 000,- for å kjøpe en personlig fiskerett som ikke kan overdras til andre. Ektefellen har særeiemidler til en verdi på kr 150 000,-. Siden særeiemidlene er store nok til å dekke gjelden knyttet til fiskeretten, kan ektefellen ikke gjøre fradrag for denne gjelden i skifteoppgjøret. Hadde særeiemidlene kun hatt en verdi på kr 80 000,-, kunne ektefellen gjort fradrag for kr 20 000,-.

Gjeld som stammer fra «utilbørlig atferd» overfor den andre ektefellen

Også ved gjeld som ektefellen har pådratt seg ved «utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen» kan det bare gjøres fradrag i formuen som skal likedeles hvis særeie- og skjevdelingsmidlene ikke er store nok til å dekke gjelden. Denne regelen er sjeldent aktuell. Den omfatter tilfeller hvor ektefellen har opptrådt sterkt klanderverdig overfor den andre, for eksempel ved å ha pådratt seg et erstatningsansvar etter å ha begått en straffbar handling. I slike tilfeller er det naturlig at ektefellen fortrinnsvis må dekke gjelden med egne særeie- eller skjevdelingsmidler.

All annen gjeld

For all annen gjeld enn de kategoriene som er beskrevet ovenfor, kan en bestemt andel av gjelden trekkes fra likedelingsmidlene, mens resten av gjelden må dekkes av særeie- og/eller skjevdelingsmidler. I ekteskapsloven § 58 kalles dette en «forholdsmessig del». Hensikten med denne regelen er at slik gjeld skal belastes rettferdig mellom likedelingsmidler og midler som holdes utenfor delingen.

Et typisk eksempel på gjeld som ikke omfattes av de andre kategoriene er studielån som har gått til forbruk.

For å finne ut hvor stor andel av gjelden det kan gjøres fradrag for, må man først regne ut hvor stor andel likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier (i nettoverdier). Det er den samme andelen av gjelden som kan trekkes fra likedelingsmidlene.

For eksempel eier den ene ektefellen en bolig som er felleseie med en verdi på kr 1 million. I tillegg eier ektefellen en hytte som er særeie med en verdi på kr 500 000,-. Dette innebærer at to tredjedeler av ektefellens formue er likedelingsmidler, og en tredjedel er midler som holdes utenfor delingen. Ektefellen har et studielån på kr 100 000,-. Ektefellen kan gjøre fradrag for to tredjedeler av studielånet i skifteoppgjøret, det vil si kr 66 666,-. De resterende kr 33 333,- må dekkes av særeie- eller skjevdelingsmidlene.

Oppsummering

Oppsummert kan ektefeller som kun har midler som skal likedeles gjøre fradrag for sin gjeld fullt ut.

Ektefeller som har særeie- eller skjevdelingsmidler kan fullt ut gjøre fradrag for gjeld som knytter seg til anskaffelse av eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles. Hvis gjelden stammer fra anskaffelse av eiendeler eller rettigheter som ikke skal likedeles, må den i første rekke dekkes av særeie- eller skjevdelingsmidlene. Kun hvis disse ikke er store nok til å dekke all gjelden kan det gjøres fradrag for gjelden i likedelingsmidlene. Det samme gjelder ved gjeld som er pådratt på sterkt klanderverdig vis overfor den andre ektefellen. For all annen gjeld kan det gjøres fradrag for en viss andel.

Reglene om gjeldsfradrag kan være vanskelig tilgjengelige, særlig hvis ektefellene har særeie- og/eller skjevdelingsmidler. Gjennomføringen av et skifteoppgjør kan bli komplekst, spesielt ettersom ektefeller ofte har mange eiendeler av verdi og flere gjeldsposter.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om gjeldsfradrag eller skifteoppgjør. Våre advokater har solid kompetanse og lang erfaring innenfor skifte, og bistår deg gjerne.