Forsikringsoppgjør og tvister

Generelt om forsikringsoppgjør

Hvis det inntrer en skade eller et uhell som i henhold til forsikringsavtalen regnes som en forsikringsskade (forsikringstilfelle), har kunden rett på økonomisk kompensasjon (erstatning). Formålet med forsikringsoppgjøret er å kompensere kunden for det økonomiske tap som er lidt. I mange tilfeller vil dette innebære at kunden kan kreve full kompensasjon for det økonomiske tapet.

Ved forsikringsoppgjøret er det en konkret vurdering av den enkelte forsikringsavtale som avgjør om og i hvor stor grad man har rett på erstatning. Forsikringsavtalen består av forsikringsvilkår, forsikringsbevis samt eventuell (skriftlig) korrespondanse mellom forsikringsselskap og forsikringskunde.

Gjennomføring av forsikringsoppgjøret – herunder forsikringskundens ansvar

Forsikringsselskapets saksbehandling starter opp når det gis melding fra kunden om en forsikringsskade. Merk; det er normalt en frist på 1 år på å melde ifra om dette. Fra det tidspunkt skaden er meldt skal forsikringsselskapet igangsette en saksbehandling slik at saken blir godt nok opplyst til at det kan tas stilling til selskapets erstatningsplikt overfor kunden. Forsikringsselskapet foretar innhenting av opplysninger av sentrale forhold så som skaden, dens årsak og forsikringsgjenstandens verdi.

Også kunden har plikt til å medvirke til at saken blir opplyst og belyst på en forsvarlig måte. Dette gjelder eksempelvis fremskaffelse av nærmere opplysninger om anskaffelsestidspunkt, vederlag og eventuelle andre opplysninger om objektet (hus, bil, båt e.l.) som det har skjedd en forsikringsskade på. Dersom forsikringskunden ikke medvirker til dette, vil det kunne resultere i at forsikringsselskapet ikke har tilstrekkelige opplysninger til å kunne ta stilling til sin erstatningsplikt. Konsekvensen av dette vil kunne være at det ikke vil bli utbetalt noen erstatning overhodet, eventuelt at det utbetales en vesentlig lavere erstatning som ikke fullt ut dekker det lidte tapet.

Hvordan kan forsikringskunden dokumentere sitt forsikringskrav?

Har det inntrådt en skade eller hendelse som gir rett på erstatning, er utgangspunktet at det er forsikringskunden som må bevise både at det foreligger et erstatningskrav, samt at kravet foreligger i det omfang som gjøres gjeldende av kunden. Oppfyller ikke kunden denne plikten, vil forsikringsselskapet kunne utbetale et lavere erstatningsbeløp enn krevd.

Et erstatningskrav kan bevises og belyses ved at det fremlegges dokumentasjon i form av bilder, kvitteringer, garantibevis e.l. på den kjøpte gjenstandens tilstand. Når dette sammenlignes med dokumentasjon (bilder e.l.) av gjenstanden i skadet tilstand, vil dette kunne være et fullgodt bevis som kan gi grunnlag for full erstatning for det økonomiske tapet.

Ikke alltid lar det seg gjøre å fremskaffe dokumentasjon på den skadede eller tapte gjenstandens tilstand slik som bilder eller garantibevis. I et forsikringsoppgjør er det anledning til å belyse og bevise erstatningskravet også på annen måte. En viktig ting å være klar over er at forklaringer og redegjørelser fra forsikringskunden og fra andre (f.eks. vitner) kan erstatte manglende garantibevis eller bilder, og slik sett bidra til å redusere uklarhet omkring fakta. Dette gjelder både forhold som gjelder forsikringsgjenstanden samt skaden og dens omfang.

Oppsummeringsvis er det altså ikke noen absolutte regler om hvilken type dokumentasjon som må fremlegges i et forsikringsoppgjør. Like fullt er det imidlertid slik at det er forsikringskunden som må bevise at det foreligger et erstatningskrav. Foreligger det tvil i saken, eksempelvis knyttet til markedsverdien av en gjenstand som skal gjenskaffes, får dette den praktiske konsekvens at det vil gå utover kunden som ikke får utbetalt det erstatningskrav som er fremsatt.

Forsikringsselskapets vurdering – samt om kontroll av kundens opplysninger

Det er verdt å merke seg at forsikringsselskapet alltid vil foreta selvstendige vurderinger av sin erstatningsplikt. Det innebærer at alle gitte opplysninger om gjenstanden som er forsikret, skaden, samt skadens årsak m.m. vil bli underlagt både en nærmere vurdering og kontroll. Er det ikke grunn til å mistro de opplysninger kunden har gitt, vil de normalt og uten videre bli lagt til grunn som styrende for erstatningsutbetalingen.

Er det grunn til å ettergå kundens opplysninger eller gjelder det en sak av ekstraordinær karakter, så som uvanlig skadeårsak eller høyt skadeomfang, vil forsikringsselskapet kunne undersøke saksforholdet særskilt. Dette kan resultere i at forsikringsselskapets egne eksperter på det aktuelle området (takstmann e.l.) kan bli engasjert til å utrede sakens faktiske forhold, for slik sett å få belyst erstatningskravet.

Mange forsikringsselskap har egne utredere, gjerne med bakgrunn fra etterforskningsarbeid i politiet, som kan bli satt til å foreta både vurderinger samt informasjonsinnhenting av offentlig tilgjengelig materiale. Utredere brukes blant annet i de tilfeller der det foreligger behov for å ettergå eller verifisere de opplysninger som forsikringskunden har gitt.

Skjønn ved forsikringsoppgjør og kravet til dokumentasjon

Forsikringsselskapenes virksomhet er lovregulert. Det finnes en rekke detaljerte regler som stiller krav til hvordan virksomheten skal utøves.

For selve forsikringsoppgjøret er imidlertid dette noe annerledes. Siden det er en stor variasjon i de forsikringsskader som oppstår, samt derved også vurderingene av erstatningsplikt som gjøres i den enkelte sak, lar det seg ikke gjøre å ha detaljerte regler for hvordan de ulike skadeoppgjørene skal foretas. De vurderingene som skal foretas i den enkelte sak får et stort innslag av skjønn.

Selv om det ofte er et stort innslag av skjønn ved forsikringsoppgjør, gjelder det retningslinjer for skjønnet som må anses for å være etablert praksis. Det betyr at det gjelder visse retningslinjer for hvordan forsikringsselskapenes vurderinger skal skje i den enkelte sak. I praksis betyr dette blant annet at det ikke kan stilles urimelig strenge krav til kunde om å dokumentere et tap.

Kravet til dokumentasjon må – i alle fall i en viss grad – tilpasses ut fra hva som er et praktikabelt krav. Hvis forsikringsselskapet krever dokumentasjon i så stort omfang at det som en konsekvens reduserer dekningsomfanget av forsikringen vesentlig, vil det neppe være i samsvar med den alminnelige forventning ved kjøp av forsikring. Forsikring skal, noe enkelt sagt, bidra til trygghet omkring verdien på ens eiendeler. Dette må også gjelde ved forsikringsoppgjøret.

Tvister ved forsikringsoppgjøret

I noen tilfeller lar det seg ikke gjøre for kunde å komme til enighet med forsikringsselskapet om oppgjøret. Ofte vil forsikringsselskapets brev inneholde nærmere opplysninger om klagemuligheter, for eksempel ved intern klagenemnd. Å sende en klage til selskapet med krav om fornyet vurdering vil som regel være å anbefale.

Dersom enighet mellom kunde og selskap ikke oppnås, kan saken klages videre til Finansklagenemnda. Finansklagenemnda behandler tvister knyttet til oppgjør av skadeforsikringer samt også innboforsikring. Utfallet av behandlingen i nemnda er ikke bindende for forsikringsselskapet, men som den store hovedregel blir nemndas syn fulgt opp.

Dersom uenigheten i saken står ved lag, bør man vurdere å oppsøke juridisk råd og veiledning. I særlig grad gjelder dette om det er et beløp av større betydning uenigheten gjelder. Det kan vise seg å være både nyttig og økonomisk fordelaktig å få en gjennomgang av forsikringsavtalen og skadesaken av en advokat med erfaring innenfor forsikringsrett, som vil kunne gi gode råd om den videre prosessen og også vil kunne ta saken videre.

Ved behov for juridisk rådgivning, kontakt gjerne undertegnede for en uforpliktende vurdering. Vi i Dalan kan nås pr. chat, telefon, e-post eller gjennom vårt kontaktskjema.