Foreldreansvar, fast bosted og samvær – hva betyr begrepene?

Hva ligger egentlig i begrepene foreldreansvar, fast bosted og samvær? Denne artikkelen har til formål å gi en overordnet oversikt over disse sentrale begrepene i barneretten, og hva som skiller dem fra hverandre.

Barnets beste er avgjørende

Før vi går nærmere inn i begrepene er det viktig å ha med seg at det ved alle foreldretvister – enten det gjelder foreldreansvar, fast bosted eller samvær – er hensynet til barnets beste som er styrende. Dette følger både av barneloven, FNs barnekonvensjon og av Grunnloven.

Hva som er til barnets beste må vurderes konkret i hver enkelt sak. Etter rettspraksis skal det foretas en bred, fremtidsrettet vurdering basert på forholdene på avgjørelsestidspunktet. En rekke hensyn kan være relevante i denne vurderingen, for eksempel barnets behov, foreldrenes personlige egenskaper og samarbeidsevne, barnets tilknytning til foreldrene, hensynet til status quo og hensynet til best samlet foreldrekontakt.

I tillegg følger det direkte av barneloven § 31 at barnet har rett til å bli hørt i saker som gjelder deres personlige forhold, og at barnets syn på saken skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette er et viktig prinsipp i barneretten, som også følger av FNs barnekonvensjon. Barnets mening er imidlertid ikke avgjørende i seg selv, da barn uansett alder og modenhet ikke skal måtte velge mellom sine foreldre.

Avtalefrihet som utgangspunkt

Et annet viktig utgangspunkt er at foreldrene har avtalefrihet både om foreldreansvaret, fast bosted og samvær. Foreldrene står altså fritt til selv å finne løsninger for sine barn, så fremt den løsningen de blir enige om er til barnets beste. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, kan imidlertid hver av foreldrene reise sak for retten, som da avgjør hvilken ordning som er til barnets beste. Et vilkår for å reise sak er at det foreligger gyldig meklingsattest fra familievernkontoret.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret omfatter en plikt til å vise omsorg for barnet og en rett og en plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette følger av barnelovens § 30.

Retten og plikten til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold omfatter blant annet barnets navn, samtykke til opprettelse av bankkonto og utstedelse av pass, flytting utenlands, valg av skole og innmelding i trossamfunn. Forelderansvaret omfatter altså større og mer overordnede avgjørelser i barnets liv. Ved felles foreldreansvar må slike avgjørelser tas av foreldrene i fellesskap, uavhengig av hvor barnet bor fast eller omfanget av samværet.

Foreldrene står som nevnt fritt til å avgjøre om begge foreldre skal ha del i foreldreansvaret etter bruddet eller om kun en forelder skal ha foreldreansvaret. Dersom partene ikke blir enige og det reises sak for domstolen, for eksempel grunnet store samarbeidsproblemer mellom foreldrene, må retten imidlertid avgjøre om foreldreansvaret fortsatt skal være felles eller om en forelder skal ha foreldreansvaret alene.

Etter rettspraksis er hovedregelen fortsatt felles foreldreansvar også etter samlivsbruddet dersom foreldrene har bodd sammen i barnets levetid. Dersom kun en av foreldrene skal ha foreldreansvar alene kreves det etter rettspraksis «særlige grunner». Dette er basert på en tanke om at det for de fleste barn vil være et gode at begge foreldrene har del i foreldreansvaret – felles foreldreansvar anses i utgangspunktet å være til barnets beste.

Dersom foreldrene ikke har bodd sammen i barnets levetid, er utgangspunktet et annet. I slike tilfeller foretas en konkret vurdering av hva som vil være til det beste for barnet. Der foreldrene ikke har bodd sammen i barnets levetid er det altså ingen presumsjon for felles foreldreansvar, og det foretas en mer åpen vurdering. Også her vil hva som er til barnets beste være det avgjørende, men det skal noe mindre til for å gi en forelder foreldreansvaret alene da det ikke kreves «særlige grunner».

Fast bosted

Begrepet fast bosted knytter seg – slik ordlyden tilsier – til hvor barnet skal bo fast etter samlivsbruddet.

Videre knytter begrepet seg til hvilken avgjørelsesmyndighet bostedsforelderen har, da det følger av barneloven § 37 at den forelderen barnet bor fast hos har avgjørelsesmyndighet om «vesentlege sider av omsuta for barnet». Dette omfatter spørsmål om barnehage, flytting innenlands og «andre større avgjerdar om dagleglevet», typisk SFO og fritidsaktiviteter. Dersom barnet har fast bosted hos den ene forelderen, kan vedkommende forelder ta disse avgjørelsene alene. Hvis barnet har delt fast bosted, må foreldrene imidlertid ta avgjørelsene i fellesskap.

Foreldrene har avtalefrihet også om hvor barnet skal bo fast. Dersom foreldrene ikke blir enige, følger det av barneloven § 36 at retten som hovedregel skal bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. Dersom det foreligger «særlege grunnar» kan retten imidlertid bestemme at barnet skal ha fast bosted hos begge foreldre. I denne vurderingen legger domstolene ofte vekt på om foreldrene bor i nær geografisk avstand til hverandre og om barnet kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem. Rettspraksis viser at også hensynet til status quo står sterkt, og at delt fast bosted ofte idømmes der dette er den etablerte ordningen. Her som ellers vil imidlertid hensynet til barnets beste være avgjørende, noe som må vurderes konkret i den enkelte sak.

Mer om når delt fast bosted er til barnets beste er behandlet i denne artikkelen.

Dersom barnet har fast bosted hos en forelder, vil den andre forelderen som hovedregel ha samvær med barnet. I praksis kan barnet derfor ha samvær med begge foreldre 50/50 selv om barnet har fast bosted hos den ene forelderen. Forskjellen er at der barnet har fast bosted hos én forelder, kan denne forelderen alene ta de avgjørelser som faller inn under bostedforelderens avgjørelsesmyndighet. Ved delt fast bosted må slike avgjørelser som nevnt tas av foreldrene i fellesskap.

Samvær

Uavhengig av om begge foreldrene har del i foreldreansvaret eller hvem barnet bor fast hos, er den klare hovedregelen at barn og foreldre har gjensidig rett til samvær. Barnets rett til samvær med sine foreldre er et viktig prinsipp i barneretten som følger av FNs barnekonvensjon. Barn og foreldres gjensidige samværsrett er også beskyttet av retten til familieliv både etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og Grunnloven.

Av barneloven § 42 følger at den som har samvær med barnet kan ta avgjørelser som gjelder «omsuta for barnet under samværet». Dette omfatter forhold som aktiviteter under samvær, mat og påkledning, leggetid, tilsyn og stell, samt oppfølging av skole, fritidsaktiviteter osv. Disse avgjørelsene tas av den forelderen barnet er sammen med til enhver tid, uavhengig av hvem som har del i foreldreansvaret eller hvem barnet bor fast hos.

Også her er utgangspunktet at foreldrene har avtalefrihet hva gjelder omfanget av samværet, men loven presiserer at avtalen må basere seg på hva som er til det beste for barnet. Loven definerer såkalt «vanlig samvær» som en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Også hva gjelder omfanget av samværet må det imidlertid foretas en konkret vurdering av barnets beste, der blant annet barnets alder og fungering, foreldrenes personlige egenskaper, samarbeidet mellom foreldrene, barnets ønske og geografisk avstand mellom foreldrenes bosted har betydning. Det er altså ikke slik at en forelder har en lovbestemt rett til «vanlig samvær».

Loven presiserer også at dersom samvær ikke er til barnets beste, må retten avgjøre at det ikke skal være samvær. Det skal imidlertid mye til før retten avgjør at det ikke skal være samvær overhodet.

Oppsummering

Oppsummert er begrepene foreldreansvar, fast bosted og samvær sentrale begreper innen barneretten nært knyttet til foreldrenes avgjørelsesmyndighet. Når samlivsbruddet er et faktum og partene skal ta stilling til spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted og samvær er det derfor viktig å ha klart for seg hva som ligger i disse begrepene.

Videre er det viktig å ha med seg at barnets beste er det styrende hensynet både ved spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dette kan by på vanskelig vurderinger, der det tidvis er veldig ulike oppfatninger av hva som er best for barnet.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Våre advokater har lang erfaring med foreldretvister etter barneloven, og bistår deg gjerne.