Fordeling ved skilsmisse

Dere kan avtale det dere vil, men avtalen bør ikke være urimelig for en av partene

Utgangspunktet er at man har avtalefrihet i det økonomiske oppgjøret ved en skilsmisse. Man kan altså i utgangspunktet inngå den avtalen man vil ved fordelingen. Reglene i ekteskapsloven er ikke til hinder for det. Dette fremgår direkte av ekteskapsloven § 65.

Det kan imidlertid være greit å vite at dersom avtalen er urimelig overfor en av partene, kan avtalen senere settes til side. Her er det en absolutt frist på 3 år fra avtalen er inngått til å reise søksmål om å sette avtalen helt eller delvis til side.

Ekteskapslovens regler om fordeling

Skal man følge ekteskapslovens regler om fordeling i skilsmissen gjelder dette:

Utgangspunktet er at verdiene man har skal deles likt

Dersom man følger ekteskapslovens regler ved fordelingen, er det naturlig å begynne med å få oversikt over alle eiendeler og gjeld begge ektefellene har.

Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at det ektefellene har er felleseie, dvs at det begge ektefellene eier med fradrag for gjeld skal deles likt. (ekteskapsloven § 58). Tanken bak dette er at man som gift har et formuesfellesskap hvor det er vanskelig å skille mellom ditt og mitt, og det skjer som regel en sammenblanding av midler. Man bidrar også på forskjellig vis til fellesskapet.

Eiendeler og verdier man ikke trenger å dele

Det er ikke alle eiendeler eller verdier man trenger å dele. Dette gjelder eiendeler som er særeie, det som er spesifikt nevnt av eiendeler i ekteskapsloven § 61, såkalte forloddskrav og verdier som er skjevdelingsmidler.

Eiendeler som er særeie kan holdes utenfor delingen

Særeie innebærer at alt eller noen av eiendelene en ektefelle eier skal være unntatt fra deling med den andre.

Særeie kan oppstå på to måter: Det mest vanlige er at ektefellene har skrevet ektepakt (ekteskapsloven § 48). Særeie kan også oppstå der det er bestemt fra giveren, typisk at det er skrevet et testament hvor det står at arven skal være mottakers særeie (ekteskapsloven § 42).

I de tilfellene det er skrevet ektepakt kan det være krysset av for fullt eller delvis særeie. Har ektefellene hatt fullt særeie, er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler.

Er det avtalt delvis særeie, beholder parten den eller de eiendelene som er særeieklausulert. Hvis det f.eks er krysset av for delvis særeie i ektepakten, og det i supplerende tekst på s 3 står «fritidseiendom i Grimstad kommune er mannens særeie», vil mannen beholde fritidseiendommen, og ektefellen vil ikke ha krav på hverken eiendommen eller deler av verdien av eiendommen.

Noen bestemte eiendeler kan etter loven holdes utenfor delingen (forloddskrav)

Det er også noen eiendeler man kan holde utenfor delingen selv om det ikke er særeie. Man har en bestemmelse om unntak fra delingen i ekteskapsloven § 61, såkalte forloddskrav.

Man kan etter denne bestemmelsen ta ut noen eiendeler uten at eiendelen eller verdien av den skal deles. Dette er f.eks personlige eiendeler som bare tjener til den ene ektefellens personlige bruk, familiebilder fra egen slekt, rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger, krav etter livrente eller livsforsikring uten gjenkjøpsverdi, erstatning og sluttpakker fra en tidligere arbeidsgiver mm.

Noen verdier kan holdes utenfor delingen fordi verdiene kommer fra arv, gave eller noe man hadde før ekteskapet ble inngått skjevdeling

Skjevdelingsregelen (ekteskapsloven § 59) er en verdiregel – dvs. at det ikke er en bestemt eiendel du kan unnta fra deling, men en verdi.

Skjevdelingsmidler er verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave. Det er også slik at avkastning av skjevdelingsmidler kan skjevdeles. Dette er en veldig ofte anvendt regel, og vi ser ofte at det er skjevdelingsmidler ved økonomiske oppgjør.

Det er den som krever å skjevdele en verdi som må bevise at verdien kommer fra arv, gave eller noe man hadde før ekteskapet.

Eksempel: Den ene ektefellen har kr 500 000 før ekteskapet inngås. Dette blir brukt som en del av kjøpesummen til felles bolig. Denne egenkapitalen vil kunne skjevdeles ved skilsmisse.  Hvis boligen stiger i verdi, vil skjevdelingsmidlene gjøre det samme. Hvis boligen selges under ekteskapet og provenyet går inn i ny bolig, ser man på hvor mange prosent skjevdelingsmidlene utgjør av denne boligen også.

Unntaks- og korrigeringsregler fra å unnta noe fra deling

Noen ganger vil det å unnta eiendeler og verdier fra delingen føre til urimelige resultater. Ekteskapsloven har også tatt høyde for dette. Her nevnes noen unntak fra det som er sagt over / noen korreksjonsmekanismer:

• Det kan være grunnlag for å sette en ektepakt helt eller delvis til side. Det skal imidlertid en del til.
• Noen ganger blir det gjort unntak fra skjevdelingsregelen fordi resultatet ellers ville blitt urimelig. Terskelen for dette er relativt høy.
• Eiendeler som i utgangspunktet er særeiemidler kan bli utvannet med felleseiemidler / arbeidsinnsats fra den andre, slik at det etter hvert kun er deler av eiendelen som er særeie, såkalt brøkdelssæreie.
• Det kan foreligge grunnlag for vederlagskrav der delingsgrunnlaget er svekket eller man har økt den andres særeie, f. eks med arbeid, betaling av utgifter, at den andre har spart penger e.l.

Når enighet er oppnådd – skriv skifteavtale!

Vi møter jevnlig på saker både i arvesammenheng og ellers der noen hevder at det økonomiske oppgjøret etter skilsmissen ikke er foretatt eller ikke er ferdig. Uavhengig av hvilke prinsipper de tidligere ektefellene legger til grunn for fordelingen, bør oppnådd enighet skrives ned i en skifteavtale.

Dersom du har behov for bistand, ta gjerne kontakt på solvang@dalan.no eller tlf. 99594707.