Denne artikkelen gjør rede for det du trenger å vite om ektepakter, både med hensyn til opprettelsen, men først og fremst krav du kan ha ved skifteoppgjøret ved skilsmisse eller ved arveoppgjøret selv om det foreligger ektepakt.
Hva er en ektepakt?
En ektepakt er en bindende avtale som inngås mellom ektefeller, og som må inngås etter visse formkrav for å være gyldig.
Hvem kan inngå ektepakt?
Ektefeller eller de som skal inngå ekteskap kan inngå ektepakt.
Ekteskapsloven gjelder ikke for samboere, og fordelingen ved samlivsbrudd mellom samboere følger et helt annet regelsett. Er man samboer og skal avtale hva som skjer ved samlivsbrudd gjøres det i en ordinær samboeravtale.
Hvem gjelder ektepakten for?
Ektepakten gjelder for ektefellene og deres arvinger. Dersom ektepakten er tinglyst, får den virkning for kreditorer.
Når får ektepakter betydning?
Ektepakter får hovedsakelig betydning ved:
- Skilsmisseoppgjør
- Ved dødsfall – både ved retten til å sitte i uskiftet bo og ved arveoppgjør
- Ved kreditorpågang
Hvilke disponeringer krever ektepakt?
Dersom man ikke inngår ektepakt, gjelder hovedregelen om felleseie og likedeling, at hver ektefelle kan kreve skjevdeling, at den andre ektefellen kan sitte i uskiftet bo med felleseie og at pålagt særeie foreligger på det du har fått i gave eller arvet.
Det er noen avtaler mellom ektefeller som må inngås ved ektepakt for at de skal være gyldige.
1. Avtaler om endringer av formuesordningen må inngås i ektepakt.
Ekteskapsloven kapittel 9 regulerer hva som kan og skal avtales i ektepaktsform.
- Det mest utbredte og velkjente er avtale om særeie, altså avtale om å gjøre unntak fra deling.
Ektefellene kan avtale fullt eller delvis særeie. Dersom man har delvis særeie bør det skrives på side 3 i ektepakten hva som er særeie.
- Det kan avtales om særeie skal gjelde både ved død og skilsmisse, eller om det bare skal være særeie ved skilsmisse, men felleseie ved død.
- Dersom en eller begge ektefellene skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med den andres særeie må dette skrives i ektepakt.
- Avtale om å fraskrive seg retten til å skjevdele etter § 59 i ekteskapsloven må skrives i ektepakt.
- Utgangspunktet er at ombytning og avkastning av særeie blir særeie. Dersom man vil gjøre unntak fra dette må det stå i ektepakten.
2. Avtale om at felleseiet skal deles, jf ekteskapsloven § 45, må skrives i ektepakt.
3. Noen typer gaver mellom ektefeller krever ektepakts form, jf ekteskapsloven § 50.
4. Avtale om at rådighetsinnskrenkningene i ekteskapsloven §§ 32 til 34 ikke skal gjelde for særeie, jf ekteskapsloven § 37.
Hvordan endrer man en ektepakt?
Dersom man vil endre innholdet i en ektepakt må man inngå en ny ektepakt som enten trer i stedet for forrige ektepakt eller som supplerer forrige ektepakt.
Når jeg bistår ektefeller som vil gjøre endringer, foretrekker jeg som regel å skrive en ny ektepakt som trer i stedet for tidligere ektepakter. Da er alt samlet i samme dokument og man unngår i større grad at det kan oppstå motstrid mellom dokumentene og tolkningsproblematikk.
Kan man ha krav på verdier selv om det foreligger ektepakt?
Dersom du opplever at det fremlegges og brukes en ektepakt i et skilsmisseoppgjør eller i et arveoppgjør, bør du få hjelp til å foreta en vurdering av om du likevel kan ha ett krav.
1. Det kan være at ektepakten er helt eller delvis ugyldig.
Det bør undersøkes om ektepakten oppfyller formkravene. For at ektepakten skal være gyldig mellom partene og deres arvinger, må formkravene være oppfylt, se ekteskapsloven § 54 tredje ledd. Med andre ord – er ikke formkravene oppfylt, blir ektepakten ugyldig.
Det bør videre undersøkes om innholdet i ektepakten er lovlig å avtale i ektepakt. Ektepaktens innhold må være i samsvar med det man lovlig kan avtale i en ektepakt, se ekteskapsloven kapittel 9.
Det bør også undersøkes om det foreligger avtalerettslig ugyldighet. En ektepakt er et avtalerettslig dokument slik at avtaleloven og avtalerettslige prinsipper vil kunne komme inn i vurderingen av gyldigheten av ektepakten, både mht omstendighetene rundt avtaleinngåelsen og ved vurderingen av ektepaktens innhold. Det kan f. eks være overføringer i ektepakten som er i strid med avtaleloven §§ 33 eller 36.
Det kan også foreligge internasjonale regler som kommer til anvendelse som medfører at ektepakten ikke kan legges til grunn.
I arverettslig sammenheng kan det være at ektepakten som er inngått i realiteten omhandler dødsdisposisjoner, slik at hele eller deler av ektepakten blir ugyldig og ikke skal legges til grunn i arveoppgjøret.
2. Det kan være at realitetene i ektepakten ikke stemmer
Det bør undersøkes om forutsetningene i ektepakten ved en overføring i realiteten er oppfylt. I et nylig eksempel jeg var borti innebar ektepakten en overføring av halvparten av en eiendom fra den ene ektefellen til den andre. Overføringen forutsatte at den som fikk eiendommen overdratt til seg stod for nedbetalingen av restlånet på eiendommen samt overførte et vederlag til den andre. Ved nærmere faktiske undersøkelser viste det seg at ektefellen som hadde mottatt eiendommen hverken hadde betalt vederlaget eller betalt restlånet. Har det da skjedd en reell overdragelse?
3. Det kan være innholdet i ektepakten er utydelig og må tolkes annerledes enn den forklaringen du får forelagt deg
Avtalerettslige dokumenter, herunder en ektepakt, kan by på tolkningstvil med hensyn til hva som egentlig er avtalt. Det kan også være motstrid mellom bestemmelser i ektepakten eller i ektepaktene dersom det er opprettet flere.
4. Det kan være ektepakten kan settes til side eller lempes
En ektepakt kan settes helt eller delvis ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene (ekteskapsloven § 46 annet ledd første punktum).
I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten også bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen (ekteskapsloven § 46 annet ledd annet punktum).
Terskelen for urimelighet er relativt høy.
5. Det kan være at innholdet i ektepakten ikke stemmer med dagens forhold
Vi ser ofte at ektepakter er opprettet flere år før en skilsmisse eller før et arveoppgjør. Vi ser ofte at det som gjøres til særeie ikke lenger er i behold.
Noen ganger er f eks en eiendel som har vært særeie blitt solgt og pengene forbrukt. Det foreligger ikke da lenger særeiemidler.
Andre ganger har en eiendel blitt solgt og pengene gått til ervervelse av noe annet, men ervervelsen er foretatt med en sammenblanding av felleseiemidler og særeiemidler. Man må da finne ut av hva som utgjør særeiemidlene.
6. Det kan være at du opparbeidet deg eierandel i særeiegjenstanden
Opparbeidelse av eierandel i en særeiegjenstand ser vi først og fremst ved eiendommer.
Hvis man f. eks har arvet en hytte som er gjort til særeie, men det i senere tid er gjort vesentlig arbeidsinnsats samt foretatt store oppgraderinger ved den andre ektefellens særeiemidler eller felleseiemidler (f. eks lån som er betjent sammen) kan det være at dette bidraget er så stort at man har opparbeidet deg en eierandel i særeiegjenstanden.
7. Det kan være det foreligger grunnlag for vederlagskrav
Dersom en av ektefellene har særeie etter ektepakt kan det foreligge grunnlag for vederlagskrav for den andre.
Vederlagsbestemmelsene tar sikte på å kompensere de tilfellene der den ene ektefellen har redusert de midlene som egentlig skal deles likt, eller der den ene ektefellen ved arbeid, innskudd eller ved å ha betalt mer på felles utgifter har økt verdien av den andres særeie.
Rettslig grunnlag for vederlagskrav finner vi i ekteskapsloven §§ 63 og 73.
Avslutning
Dersom du er i et skilsmisseoppgjør eller i et arveoppgjør der en ektepakt fremlegges og kreves lagt til grunn, kan det være hensiktsmessig å få foretatt en gjennomgang av om det foreligger grunnlag for tilsidesettelse, ugyldighet eller om det foreligger grunnlag for et vederlagskrav.
Ta gjerne kontakt med undertegnede på telefon, e-post eller chat.
Hanne-Marie With Solvang
Partner | Advokat