Daglig leders erstatningsansvar

Artikkelen bør leses i sammenheng med vår generelle artikkel om personlig erstatningsansvar for selskapets representanter, som jo også inkluderer daglig leder.  Den kan også leses i sammenheng med vår artikkel om daglig leders arbeidsrettslige stilling og vår artikkel om styreansvar.

Den er skrevet ut fra den erfaring vi har fra slike saker. Har du en lignende sak, kontakt meg gjerne pr. e-post, chat eller telefon.

1. Hva menes med daglig leders erstatningsansvar?

Daglig leder kan holdes personlig erstatningsansvarlig for økonomisk tap vedkommende i rollen som daglig leder forsettlig eller uaktsomt har påført en annen. Dette følger av aksjeloven § 17-1 som lyder slik:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»

Aksjeloven § 17-1 gir dermed den som måtte være påført et økonomisk tap et grunnlag for å holde daglig leder personlig ansvarlig for påført økonomisk tap.

1.1. Når er erstatningskrav mot daglig leder aktuelt?

Personlig ansvar for daglig leder krever bl.a. at vedkommende har påført tapet i egenskap av daglig leder for selskapet. Konsekvensen av dette er at selskapet gjerne også holdes ansvarlig for det samme tapet, både fordi daglig leder opptrer på selskapets vegne og fordi selskapet er arbeidsgiver og har et ansvar for daglig leders handlinger og unnlatelser som ansatt.

Ettersom selskapet ofte vil være medansvarlig og som regel er mer betalingsdyktig enn daglig leder, betyr det at et personlig erstatningssøksmål mot daglig leder i første rekke er aktuelt i tre situasjoner:

1. Selskapet er den skadelidte:

Der selskapet selv påføres et tap, vil erstatningssøksmålet naturlig nok rettes mot daglig leder som selskapets skadevolder. Selskapets tap kan følge direkte av handlingene. Tapet kan også være avledet ved at selskapet har måttet legge ut for det tapet daglig leder har påført, slik at selskapet i ettertid må kreve regress (tilbakebetaling) fra daglig leder som reell skadevolder.

2. Selskapet er ikke betalingsdyktig / insolvent

Erstatningssøksmål mot daglig leder er aktuelt dersom selskapet har såpass dårlig likviditet at det er lite aktuelt å holde selskapet ansvarlig. Da vil erstatningssøksmålet rettes mot daglig leder som den mer søkergode.

3. Et erstatningskrav mot selskapet vil ikke kompensere for tapet

Erstatningskrav mot daglig leder er til slutt aktuelt dersom krav mot selskapet ikke vil kompensere for det økonomiske tapet. Dette er for eksempel tilfellet i oppkjøpssituasjoner eller ved kapitalforhøyelser, hvor aksjonærs eller kjøpers søksmål mot selskapet vil være meningsløst. Et søksmål mot selskapet vil gå utover verdiene av aksjene.

Et erstatningskrav mot daglig leder besluttes på selskapets generalforsamling, jf. aksjeloven § 17-3. Kravet kan videre på visse vilkår forfølges på selskapets vegne av et mindretall av selskapets aksjonærer. Den nærmere fremgangsmåten for å fremme selskapets erstatningskrav er beskrevet i pkt. 4 i artikkelen om personlig ansvar i selskapsforhold.

1.2 Kombinert erstatningssøksmål og stillingsvernssak (oppsigelse eller avskjed) av daglig leder

En erstatningssak mot daglig leder vil ofte kombineres med en avskjed eller oppsigelse av daglig leder fra vedkommendes stilling i selskapet. Årsaken er at den erstatningsutløsende feilen daglig leder nødvendigvis har begått, gjerne også vil utgjøre tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Dersom oppsigelse eller avskjed også vurderes, kan denne artikkelen leses i sammenheng med artikkelen om daglig leders stillingsvern.

I kombinerte oppsigelses- og ansvarssaker mot daglig leder, er et gjennomgående tema hvilken betydning det har at daglig leder allerede har forhåndsfraskrevet seg stillingsvernet etter arbeidsmiljøloven § 15-16. Spørsmålet er da gjerne om forhåndsavtalt vederlag må utbetales, eller om selskapet kan la være eller alternativt motregne i erstatningskravet.

Hvorvidt det er grunnlag for bortfall av sluttvederlag eller motregning må vurderes konkret med utgangspunkt i det partene har avtalt. Dersom vilkårene for avskjed er til stede, kan det ofte være at selskapet ikke plikter å betale sluttvederlag selv om dette ikke umiddelbart kan utledes av det avtalte. Årsaken er at partene som regel ikke kan avtale seg bort fra de sanksjoner som kan gjøres gjeldende dersom en part forsettlig eller grovt uaktsomt bryter egne forpliktelser. Dette vil gjerne være situasjonen i avskjedssaker.

1.3 Daglig leder og de medsaksøkte

Et særtrekk i erstatningssaker mot daglig leder er at daglig leder som regel ikke er den eneste som kan saksøkes. Det er sammensatte årsaker til dette. Hovedlinjene beskrives under:

1.3.1 Daglig leder og styret saksøkes

Daglig leder saksøkes jevnlig sammen med medlemmer av styret.

Årsaken til dette er at styret og daglig leder gjerne samhandler i de erstatningsutløsende handlingene på slikt vis at det kan være vanskelig for andre å skille mellom hvem som har gjort hva. Styret har her også et tilsynsansvar etter aksjeloven § 6-13 overfor daglig leder og daglig drift, som uansett gjerne vil bli brutt når daglig leder først har opptrådt erstatningsansvarlig.

Konsekvensene blir at både daglig leder og styret saksøkes, slik at styret blir den naturlige medsaksøkte. Her kan skadelidte også påberope aksjeloven § 17-2 om medvirkningsansvar.

1.3.2 Daglig leder og profesjonell rådgiver saksøkes

Av og til saksøkes også daglig leder sammen med engasjert rådgiver. Engasjert rådgiver kan være revisor, regnskapsfører, konsulent, advokat osv.

Et viktig spørsmål i disse sakene er om daglig leder har opptrådt culpøst (er å bebreide) eller om det kan være at uaktsomhetskravet ikke er oppfylt fordi daglig leder for eksempel har stolt på profesjonelle råd. Det må derfor avklares om engasjert rådgiver skal saksøkes sammen med daglig leder eller i stedet for daglig leder. Forholdet til styret, inkludert om tilsynsplikten overfor daglig ledelse er brutt, må også avklares.

1.3.3 Daglig leder og selskapet saksøkes

Det hender jevnlig at daglig leder saksøkes sammen med selskapet. Et spesielt forhold som må avklares, er hvorvidt selskapets betalingsdyktighet utelukker at skadelidte har lidt et økonomisk tap. Det kan være ledelsen i selskapet ikke kan holdes erstatningsansvarlig for opptreden på selskapets vegne så lenge selskapet er betalingsdyktig, jf. HR-2021-1468-U premiss 37-38.

Det kan også være at andre krav, for eksempel omstøtelseskrav under konkurs, må fremmes før erstatningskrav kan fremmes mot daglig leder.

1.3.4 Analysen av hvem som skal saksøkes og hvilke krav som fremmes

Analysen av om daglig leder skal saksøkes og om det er grunnlag for å saksøke flere, er en viktig innledende analyse for den som forbereder et krav. Det samme gjelder hvilke krav som fremmes og eventuelt i hvilken rekkefølge disse skal fremsettes.

Konsekvensen av å trå feil, kan lede til frifinnelse. Dette betyr at det bør vurderes å innhente juridisk bistand på dette stadiet av saken, dersom juridisk bistand ikke allerede er innhentet.

For den som får et styreansvarskrav rettet mot seg, vil et første steg for å etablere forsvaret være å analysere kravet, bl.a. for å avklare om det hefter slike feil ved det fremsatte kravet at det ikke kan føre frem av formelle grunner som beskrevet over.

Det neste steget vil deretter være å avklare det påståtte erstatningsgrunnlaget. Et utgangspunkt er at daglig leders ansvar er individuelt, hvor kravet er betinget av at klanderverdig opptreden har funnet sted. Det er forholdsvis vanlig at noe som i utgangspunktet fremstår å være erstatningsmessig opptreden, likevel ikke er det – for eksempel fordi daglig leder har stolt på profesjonelle råd, fordi styret har vært tilstrekkelig involvert eller fordi den skadelidte har eller burde ha vært oppmerksom på forholdene som det kreves kompensasjon for.

2. De vanlige ansvarssituasjonene

Det er kun i bestemte situasjoner hvor det vil være aktuelt med et erstatningssøksmål mot daglig leder. De vanligste situasjonene vi ser er disse:

1. Daglig leder stjeler, begår underslag, økonomiske misligheter eller annen straffbar opptreden overfor selskapet eller andre (f.eks. selskapets aksjonærer eller forretningsforbindelser)

2. Daglig leder opptrer erstatningsutløsende i forbindelse med at selskapet går konkurs

3. Daglig leder misbruker stillingen ved å fremme egne eller andre interesser på bekostning av selskapets interesser. Disse andre, kolliderende interessene kan være aksjonærinteresser, eller interesser tilhørende enkeltkreditor eller forretningsforbindelser

4. Daglig leder håndterer kontraktsforhold på erstatningsutløsende vis. Det kan her dreie seg om uaktsom avtaleinngåelse, uholdbar kontraktsoppfølgning eller urettmessige avslutninger, for eksempel av arbeidsforhold, leieforhold eller andre løpende kontraktsforhold

5. Daglig leder forsettlig eller på grovt uaktsomt vis tilsidesetter egne plikter, slik at selskapet eller andre blir skadelidende.

Disse situasjonene redegjøres for i resten av artikkelen.

3. Erstatningskrav ved straffbar opptreden fra daglig leder

Der daglig leder har begått eller medvirket til økonomiske misligheter som underslag, vil et personlig erstatningsansvar som regel være svært nærliggende. Ofte er det selskapet som er den skadelidende, men dette trenger ikke nødvendigvis være tilfellet.

I de tilfellene hvor selskapet ikke er skadelidende oppstår ofte særskilte problemstillinger om selskapet kan holdes ansvarlig, eller om tilfellet faller utenfor arbeidsgiveransvaret og det selskapet for øvrig svarer for. Erstatningskrav mot daglig leder krever at handlingen eller unnlatelsen finner sted under daglig ledelse, eller om det faller utenom daglig ledelse og daglig leders funksjon som arbeidstaker.

Et eksempel fra rettspraksis er Borgarting lagmannsretts avgjørelse, LB-2019-140466-2. I saken fikk selskapet medhold i erstatningskrav mot daglig leder og styreleder etter at disse hadde overført aktivitet til annet selskap, hvor selskapets kunder ble overført. Selskapet aktiviteten ble overført til ble funnet erstatningsmessig medansvarlig.

3.1 De ulike misbrukssituasjonene

Det er bestemte former for økonomisk utroskap som utløser erstatningskrav. Gjengangerne er disse:

1. Underslag av selskapets midler (f.eks. dekning av ikke-reelle utlegg, overbetaling eller betaling av angivelige tjenester fra daglig leder som selskapet ikke er forpliktet til).

2. Medvirkning eller tilrettelegging for andre tillitspersoners økonomiske mislighold (f.eks. styremedlemmer eller aksjonær). Daglig leder vil her gjerne holdes solidarisk ansvarlig sammen med den som har profitert på ugjerningen, se aksjeloven § 17-2. Det kan også være disposisjonene er selskapsrettslige ugyldige og kan kreves tilbakeført på dette grunnlaget, for eksempel fordi det dreier seg om ugyldig utdeling eller annen form for myndighetsmisbruk, jf. aksjeloven §§ 3-7, 3-8, 3-9, 5-21 og 6-28.

3. Urettmessige inntekter fra selskapets forretningsforbindelser som i realiteten skulle gått til selskapet. Det kan være at daglig leder fakturerer forretningsforbindelsen direkte gjennom eget selskap, driver «butikk i butikk» eller på annet vis unndrar selskapets inntekter.

I disse ansvarssakene vil som oftest erstatningsvilkårene være oppfylt, selv om det kan tenkes tilfeller der ansvar ikke blir aktuelt.

3.2 Utfordringene i å få klarhet i det som foregår

Utfordringen er gjerne å avdekke og få oversikt over det som rent faktisk foregår og dernest dokumentere det økonomiske misligholdet som finner sted fra daglig leders side.

Underslaget kan søkes tilslørt ved at det dreier seg om flere transaksjoner som hver for seg kan være kurante nok, men hvor helheten blir problematisk. En annen aktuell tilsløringsmetode er at det oppstilles motytelser slik at tappingen av selskapets verdier ikke umiddelbart blir iøynefallende. Det kan også være at inntekter unndras ved at daglig leder eller andre fakturerer eller tar seg betalt utenom selskapet, slik at inntekter som ellers skulle tilfalle selskapet, unndras. Da vil ikke misligholdet kunne avdekkes direkte gjennom en gjennomgang av selskapets enkelttransaksjoner, men vil kunne avklares ved en bredere og mer helhetlig gjennomgang av transaksjonene.

Spesielt vanskelig kan det også være å få innsikt i det som reelt sett foregår dersom styret ikke er vennlig stilt og hindrer informasjonstilgang. I så fall kan det være nærliggende at styret holdes erstatningsansvarlig ettersom styret har en tilsynsplikt av daglig ledelse, jf. aksjeloven § 6-13 (1).

Det er også visse rettsmidler som kan nyttes av aksjonær for å få tilgang til relevant informasjon for å kunne forsvarlig vurdere om erstatningskrav er aktuelt:

1. Aksjonærer som representerer minst 10% av aksjekapitalen kan kreve ekstern granskning av selskapet, såfremt det er saklig grunn for dette, se aksjeloven §§ 5-25 og 5-26. Granskningen kan angå selskapets stiftelse, forvaltning eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene.

2. Aksjonærer som representerer minst 10% av aksjekapitalen kan kreve ekstraordinær generalforsamling for behandling av et nærmere bestemt emne, se aksjeloven § 5-6 (2). Generalforsamlingen skal i så fall avholdes innen én måned etter at kravet er fremmet.

3. Eventuell aksjonæravtale som måtte være inngått mellom selskapets eiere kan inneholde bestemmelser om minoritetsbeskyttelse (f.eks. informasjonsplikter, exit-klausuler, misligholdsbestemmelser osv). Disse ulike avtalte minoritetsrettighetene er redegjort for i vår artikkel om aksjonærkonflikter.

Det kan også være aksjonær kan vurdere politianmeldelse til Økokrim dersom det dreier seg om straffbar økonomisk utroskap som overstiger en viss terskel. Det kan være usikkert om politiet vil prioritere etterforskningen og den kan ta tid, slik at grunnlaget for straffeansvar bør være forholdsvis tydelig før politianmeldelse vurderes.

3.3 E-postinnsyn og innsyn i daglig leders private brukerområde mv.

Ofte vil det være aktuelt å gjennomgå daglig leders e-post eller personlige brukerområde.

Innsyn og gjennomgang krever at bestemte krav er oppfylt og det stilles strenge krav til gjennomføringen. Brudd på reglene om e-postinnsyn mv. kan lede til at innhentede bevis avskjæres under rettslig prosess slik at disse ikke kan brukes, samt at bedriften kan bli ilagt gebyr fra Datatilsynet for overtredelsen.

Det er derfor viktig å påse at vilkårene for innsyn er til stede og at gjennomgangen gjennomføres på korrekt vis. Mer informasjon om dette temaet kan finnes i vår artikkel om kontrolltiltak og arbeidstakers personvern.

4. Daglig leder opptrer erstatningsutløsende i en konkurssituasjon

I situasjoner der selskapet i realiteten er konkurs, eller hvor konkurs er nært forestående, kan daglig leders uaktsomme disposisjoner fort lede til erstatningsansvar.

Årsaken er bl.a. at kravet til aktsomhet forsterkes i situasjoner der selskapets finansielle situasjon er utfordrende, og fordi manglende dekningsmulighet hos selskapet medfører at personlig erstatningsansvar hos daglig leder eller andre tillitspersoner er mer aktuelt enn ellers.

Det kan her skilles mellom to typer erstatningsutløsende handlinger eller unnlatelser fra daglig leders side:

1. Daglig leders handlinger eller unnlatelser (i å handle) resulterer i at selskapet går konkurs. Her kan daglig leders opptreden enten være en utløsende eller medvirkende årsak til selskapets konkurs.

2. Selskapet er insolvent, eller insolvens er nærliggende, og tredjeparter er tapslidende for daglig leders opptreden i den sammenheng.

4.1 Daglig leders handlinger eller unnlatelser medvirker eller utløser selskapets konkurs

Det kan være daglig leder inngår eller håndterer en avtale på et slikt vis at selskapet går konkurs. Typisk kan dette være urettmessige avslutninger av kommersielle kontrakter, som arbeidsforhold, leieavtaler, kjøpsavtaler og leverandøravtaler mv, som leder til erstatningskrav mot selskapet, som selskapet ikke kan gjøre opp.

Det kan også være at daglig leder håndterer, og da som regel misligholder, en kontrakt på et slikt vis at selskapet blir erstatningsansvarlig for et økonomisk tap som overstiger selskapets økonomiske bæreevne.

Fellesnevneren for disse tilfellene er at det er handlingen fra daglig leder som i seg selv leder, eller i vesentlig grad medvirker, til at selskapet går over ende. Slikt sett blir spørsmålet om tapet som oppstår kan kreves erstattet av daglig leder personlig. Skadelidende kan være selskapet, og da ved konkursboet som selskapets rettsetterfølger, skadelidende kreditor, inkludert arbeidstakere, utleiere, leverandører eller andre forretningsforbindelser.

Det skal en del til før daglig leder holdes erstatningsansvarlig i slike situasjoner. Ofte bør grunnleggende plikter være brutt, eller konsekvensene såpass alvorlige eller på et slikt vis at det samlet sett anses som nærliggende å konstatere personlig ansvar. Erstatningsansvar skal mao. være unntaket slik at handlingen må overstige en ikke uvesentlig uforsvarlighetsterskel før de kan sies å være erstatningsutløsende.

Det er rom for feilvurderinger slik at klanderverdighet ikke er tilstrekkelig; det kreves noe i tillegg til dette. En uttalelse fra Høyesterett i Rt. 1991 s. 119 «Normount», illustrerer dette. Saken gjaldt erstatningsansvar overfor aksjonær og styrets medlemmer, men den tilsvarende vurderingen vil gjelde for daglig leder:

«Dersom kreditor ikke får dekning gjennom disse midler, må det derfor kreves noe spesielt for at han skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen og søke dekning hos de enkelte deltakere – aksjonærene – eller hos styremedlemmene som har stått for ledelsen av selskapet.» (Min understrekning).

Under følger noen eksempler fra ulike rettsområder som illustrerer vurderingstemaene:

Eiendom / entreprise:

1. Ved Borgarting lagmannsretts dom, LB-2017-157219, vant kjøpere av en bolig frem med personlig erstatningskrav mot styreleder /daglig leder i et såkalt «single purpose»-selskap. Avdekkede byggefeil og selskapskonstruksjon med finansiell underdekning gjorde at personlig erstatningsansvar ble konstatert. Dommen er redegjort for i vår artikkel her.

2. I LB-2020-161217 kom Borgarting lagmannsrett til at daglig leder/styreleder i et entreprenørselskap uberettiget hadde hevet avtale om elektroarbeid og at vedkommende dermed personlig måtte betale ubetalte fakturakrav med tillegg av renter.

3. Borgarting lagmannsrett fant i LB-2015-91554 styreleder / daglig leder erstatningsansvarlig overfor selskapets underentreprenør for krav om betaling av tilleggsarbeider etter NS 3406. Det ble funnet avgjørende at det ble bestilt betydelige tilleggsarbeider uten at selskapet kunne betale for disse.

Arbeidsrett:

1. I LB-2013-196850 kom Borgarting lagmannsrett til at styreleder var erstatningsansvarlig for usaklig permittering av selskapets daglige leder. Her kom retten til at ansvarsgrunnlag forelå fordi beslutningen ikke var basert på reell og saklig utvelgelse. Avgjørelsen synes å være streng.

2. I LB-2020-163338 fant Borgarting lagmannsrett at styreleder / daglig leder var erstatningsansvarlig etter § 17-1 for urettmessig avskjed av en tidligere ansatt. Selv om lagmannsretten konstaterte at ikke enhver feilvurdering eller kritikkverdig opptreden medførte erstatningsansvar, ble vedkommendes håndtering av saken samlet sett vurdert tilstrekkelig klanderverdig til å konstatere personlig ansvar. 

Kontraktsrett:

1. I LG-2018-123244 kom Gulating lagmannsrett enstemmig til at underleverandørs erstatningskrav etter § 17-1 mot daglig leder og styreleder i konkursrammet verft ikke kunne føre frem. Et avgjørende forhold var at underleverandøren var klar over likviditetsrisikoen i firmaet.

4.2 Daglig leder opptrer uaktsomt i en situasjon der selskapet er insolvent

I situasjoner der selskapet er insolvent, eller konkurs er en nær mulighet, ser vi jevnlig at daglig leder søkes holdt erstatningsansvarlig. Sakene skyldes da gjerne:

1. Daglig leder håndterer eller inngår avtaler som selskapet ikke er i stand til å oppfylle. Det typiske eksempelet er at daglig leder bestiller varer, kjøper eiendeler eller inngår løpende kontraktsforhold selv om selskapet ikke er betalingsdyktig.

2. Daglig leder unnlater å informere kontraktsmotparter eller forretningsforbindelser om selskapets reelle økonomiske stilling, enten fordi dette bevisst tilbakeholdes eller fordi daglig leder på uaktsomt vis unnlater å sette seg inn eller feilvurderer selskapets finansielle stilling.

3. Daglig leder opptrer i strid med formelle begrensninger som inntrer ved konkurs. Bl.a. trer ikke daglig leder ut av funksjon fordi selskapet går konkurs, men retten til å disponere over selskapets eiendeler er sterkt begrenset, se konkursloven § 100.

For tilfellene hvor konkurs ennå ikke er inntruffet, vil gjerne det avgjørende spørsmålet være om medkontrahent er tilstrekkelig informert om den konkursfaren som tilsynelatende råder, eller om informasjon om dette tilbakeholdes på slikt vis at dette ikke bare vurderes som illojalt, men også ansvarsbetingende for den som har opptrådt på selskapets vegne, for eksempel daglig leder. Problemstillingen belyses i HR-2017-2375-A (Ulvesund).

Her uttalte Høyesterett at det bør «… være et utgangspunkt at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på at det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall».

Et annet eksempel på dette er fra en avgjørelse fra Gulating lagmannsrett, inntatt i LG-2019-52883. Her kom lagmannsretten til at en styreleder hadde opptrådt ansvarsbetingende ved å fortsette å kjøpe regnskapstjenester på kreditt uten at det ble informert om risikoen for manglende oppgjør.

Det kan også være at daglig leder håndterer et løpende kontraktsforhold på et vis som utløser ansvar, bl.a. ved at informasjon om selskapets mulighet til oppfyllelse tilbakeholdes på slikt vis at dette vurderes som illojalt og erstatningsutløsende. Spesielt løpende avtaler har reguleringer om at insolvens utgjør en hevingsgrunn. Mangelfull informasjon om selskapets reelle finansielle stilling kan derfor være illojalt og etter omstendighetene medføre personlig erstatningsansvar for daglig leder.

Det kan i disse situasjonene være hensiktsmessig at styret kobles på i større grad enn ellers og at selskapets kontraktsforpliktelser håndteres i samråd med engasjert rådgiver eller selskapets revisor. Det viktige for daglig leder vil være at vedkommende kan dokumentere at vedkommende har foretatt forsvarlige vurderinger og prioriteringer. Daglig leder har et ansvar for å sikre videre drift, noe som medfører at det ikke foreligger noen ubetinget plikt til å avslutte kontraktsforhold som er viktig for selskapets overlevelsesevne.

Selv om oppbudsplikten isolert sett ligger hos styret, jf. straffeloven § 407 jf. aksjeloven § 6-18, har daglig leder plikter etter loven som vil være forsterket i situasjoner der konkurs i selskapet er nært forestående.

Dette omfatter også plikt til «… å følge med i om selskapet er i en sitasjon som innebærer plikt til å begjære oppbud, og eventuelt gjøre styret oppmerksom på forholdet», jf. LB-2009-160636. I den aktuelle saken kom lagmannsretten til at daglig leder erstatningsmessig hadde medvirket til styrets unnlatelse i å begjære oppbud. Styrets plikt til å begjære oppbud er redegjort for i punkt 3.1 i vår artikkel om styreansvar.

5. Daglig leder misbruker stillingen sin (myndighetsmisbrukssituasjonene)

Daglig leder har plikt til å fremme selskapets interesse og derigjennom avstå fra å tilsidesette disse til fordel for egne eller andres. Ved dette vil brudd på daglig leders lojalitetsplikt overfor selskapet normalt være erstatningsbetingende, se bl.a. Rt. 1973 s. 821 og Rt. 1937 s. 931 (Trondheim Sparebank).

Daglig leders (og styrets) lojalitetsplikt overfor selskapet og forbudet mot myndighetsmisbruk, kommer til uttrykk i ulike bestemmelser. Etter aksjeloven § 6-28 skal ikke styret og andre, inkludert daglig leder, foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjonærer eller selskapets bekostning, jf. aksjeloven § 6-28 jf. § 6-32. Etter aksjeloven § 4-24 (2) pkt. 2 kan myndighetsmisbruk gi aksjonær rett til å begjære seg utløst.

Denne lojalitetsplikten betyr også at daglig leder skal motstå press fra kolliderende interesser, enten disse kommer fra aksjonærer eller medlemmer fra styret. Det kan her skilles mellom:

1. Daglig leders opptreden i forbindelse med avtaler mellom seg selv og selskapet, for eksempel honoraravtaler og opsjons- og bonusavtaler, samt emisjonsavtaler mv.

2. Daglig leders opptreden i forbindelse med kapitalforhøyelser, bl.a. gjennom tilrettelegging av rettede emisjoner til gunstige kurser

3. Daglig leders medvirkning og tilrettelegging for skjevfordeling av utbytte, ulovlig utbytte og utsulting av visse aksjonærer.

Ved daglig leders egenhandel vil det være en glidende overgang mellom tilfeller der avtalen er strafferettslig ulovlig slik at det foreligger underslag, jf. pkt. 3 over, og der det «bare» er tale om myndighetsmisbruk og eventuelle brudd på aksjelovens bestemmelser om utdelinger. Myndighetsmisbruket vil her beskrive karakteren og motivasjonen fra daglig leders side, slik at det skal mindre til før det er tale om culpøs opptreden i strid med aksjeloven § 17-1, enn der egenmotivasjonen er fraværende.

Dersom daglig leder tilrettelegger for at visse aksjonærer urettmessig beriker seg på selskapet eller øvrige aksjonærers bekostning, enten det er tale om ulovlige utdelinger eller rettede emisjoner til for gunstige kurser, kan daglig leder holdes erstatningsansvarlig. Det vil som regel være styret og generalforsamlingen som treffer vedtak i slike typer saker, så det er gjerne tale om et medvirkningsansvar dersom det også er aktuelt å holde daglig leder ansvarlig for dette.

Disse sakene kommer gjerne på spissen i aksjonærkonflikter der en minoritet av aksjonærene som opplever seg forbigått og eventuelt utsultet anlegger sak om oppløsning eller innløsning av aksjene sine i selskapet, jf. aksjeloven §§ 16-19 og 4-24. Da kan det godt være det anlegges et erstatningssøksmål mot selskapets tillitspersoner, inkludert daglig leder i forlengelse av dette.

Det kan til slutt være at konkursbo eller enkeltkreditorer anlegger erstatningssak mot daglig leder i forlengelse av avtaler inngått mellom selskapet og nærstående før konkursåpning. Erstatningssøksmål vil da ofte kombineres med krav om omstøtelse av avtalene, såfremt vilkårene for dette etter dekningsloven foreligger. Det kan også være at styreansvarssak må avvente til utfallet av en omstøtelsessak er ferdig, ettersom det først er etter dette at det kan konstateres et økonomisk tap.

6. Erstatningsutløsende kontraktshåndtering fra daglig leder

Et relativt vanlig erstatningsgrunnlag mot daglig leder, er uforsvarlig kontraktshåndtering. Det kan her dreie seg om;

1. uforsvarlige avtaleinngåelser,

2. uholdbar kontraktshåndtering, eller

3. urettmessige avslutninger.

6.1 Uforsvarlige avtaleinngåelser

Det kan være daglig leder på selskapets vegne inngår en avtale selskapet aldri burde ha inngått, og at selve avtaleinngåelsen utløser erstatningsansvar for daglig leder.

Det typiske eksempelet vil være oppkjøp av selskaper, kjøp av eiendeler eller kjøp som for øvrig inneholder forpliktelser som overstiger selskapets økonomiske bæreevne.

Et eksempel på det siste er den såkalte Håhellerdommen, HR-2016-1440-A. I den aktuelle saken ble en leiekontrakt for en landbrukseiendom overdratt til et nystiftet selskap som ikke oppfylte kravene til forsvarlig egenkapital etter aksjeloven § 3-4, og der det heller ikke var noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig fremtid. Det ble her vurdert som uaktsomt av ledelsen i det nystiftede selskapet å pådra utgifter som selskapet ikke hadde realistiske muligheter til å oppfylle. Ledelsen ble dermed funnet erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1.

Det trenger ikke nødvendigvis være selskapets finansielle stilling som gjør avtaleinngåelsen er uforsvarlig. Et annet tilfelle er der avtalen inneholder så dårlige vilkår at tapet selskapet lider som følge av dette, kan kreves dekket av daglig leder. Det skal nok noe til før det er grunnlag for erstatningsansvar, det må dreie seg om klart uforsvarlige vurderinger slik at det burde vært klart for daglig leder at avtalen med de vilkårene som gjaldt for den, aldri burde vært inngått. Det kan også dreie seg om unødige avtaler slik at avtaleinngåelsen er uten nevneverdig hensikt ut fra selskapets formål. Dersom avtalen i tillegg er inngått med daglig leder, eller en som kan identifiseres med vedkommende, kan det i tillegg dreie seg om myndighetsmisbruk mv.

6.2 Uholdbar kontraktshåndtering

Daglig leder kan bli erstatningsansvarlig overfor selskapet eller andre for uholdbar kontraktshåndtering. Det er sammensatte årsaker til at håndteringen anses uholdbar.

Det kan dreie seg om direkte neglisjering av kontraktsforpliktelser overfor kontraktsmotpart slik at avtaleforholdet avsluttes eller heves. Eksempler på dette kan være innenfor entreprise, i arbeidsforhold, i næringsutleieforhold mv.

Det kan også være offentligrettslige forpliktelser misligholdes, for eksempel brudd på offentligrettslig regulering etter forurensningsloven, plan- og bygningsloven mv, arbeidsmiljøloven, eller etter skatte- og avgiftslovgivningen. I slike situasjoner vil gjerne selskapet i første rekke holdes ansvarlig, slik at erstatningssøksmålet mot daglig leder etter aksjeloven § 17-1 fremmes i regressrunden overfor reell skadevolder. Det kan for så vidt også tenkes at daglig leder holdes direkte erstatningsansvarlig, for eksempel dersom selskapet ikke er søkegodt.

I slike saker må deg dreier seg om kvalifiserte avvik fra det som kan forventes ettersom det kreves culpa, og ledelsen, herunder daglig leder, har et slingringsmonn i det som vurderes som forretningsmessige disposisjoner. Det er likevel klart at veien antagelig er kortere til ansvar ved brudd på offentligrettslig vernelovgivning enn det som er tilfeller ved rene kontraktsrettslige tvister om mislighold. Til det siste skal det nok mer til dersom daglig leder har dekning i øvrig ledelse for de disposisjoner som foretas, selv om disse i etterkant skulle vise seg uholdbare. Verre er det dersom daglig leders kontraktshåndtering bærer preg av sololøp uten nødvendig orientering til styret mv.

6.3 Urettmessige kontraktsavslutninger

Uholdbar avslutning av kontrakter kan være erstatningsutløsende. Det er eksempler innenfor arbeidsretten der daglig leder holdes erstatningsansvarlig for usaklige oppsigelser eller avskjeder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 15-7 og 15-14.

Det samme kan være tilfelle for andre kommersielle kontrakter, som urettmessig heving av kjøpsavtaler, herunder kjøp og salg av selskaper og eiendom, urettmessig avslutning av leieavtaler, leverandørkontrakter, lisensavtaler osv.

Spørsmålet er gjerne om avslutningen er såpass uholdbar at den overstiger den skjønnsfrihet som skal innrømmes og at den i tillegg er så vidt culpøs at det blir naturlig å fastslå ansvar etter aksjeloven § 17-1. Ofte vil selskapet her være medsaksøkt, slik at erstatningskrav enten fremmes direkte av skadelidte såfremt selskapet ikke er søkegodt, eller som et regressøksmål fra selskapet, såfremt øvrige i selskapet ikke har vært tilstrekkelig orientert og vilkårene for regress for øvrig er oppfylt.

7. Daglig leder forsettlig eller grovt tilsidesetter sine plikter etter aksjeloven mv.

Det vil gjerne være brudd på plikter daglig leder har etter aksjeloven eller som er individuelt fastsatt ved instruks, arbeidsavtale mv. som danner utgangspunktet for vurderingen av om det er grunnlag for erstatningsansvar. Dersom disse er overtrådt vil det være en presumsjon for ansvar. Høyesterett uttrykker dette slik i HR-2016-1440-A «Håheller», avsnitt 41:

«Ved vurderingen av om vilkårene etter § 17-1 er oppfylt, må det tas utgangspunkt i om aksjeeier/styreleder har overtrådt de plikter som objektivt sett gjelder for vedkommende. Der disse pliktene er overtrådt vil det være en presumsjon for at vedkommende har opptrådt uaktsomt.»

Det må følgelig først analyseres hvilke av daglig leders plikter som eventuelt er brutt før det dernest kan vurderes om bruddet har slik karakter at personlig ansvar blir aktuelt.

Daglig leders plikter følger av aksjeloven, med de individuelle tilpasninger som måtte være gjort i vedtekter og stillingsinstruks fra styret. Når det gjelder pliktene etter aksjeloven, kan disse systematiseres som følger:

7.1 Daglig leders plikt til daglig ledelse etter § 6-14:

• Stå for den daglig ledelse av selskapets virksomhet
• Følge de retningslinjene og pålegg som er gitt av styret,
• Sørge for at selskapets regnskaper er i samsvar med lov og forskrifter, og
• Sørge for at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

7.2 Daglig leders rapporterings- og forberedelsesplikt til styret etter aksjeloven § 6-15:

• Underrette styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling i samsvar med aksjeloven § 6-15
• Forberede saker til styrebehandling i samarbeid med styrets leder, jf. aksjeloven § 6-21. Forberedelsen skal være tilstrekkelig til at styret har et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

7.3 Den konkrete uforsvarlighetsvurderingen

Selv om det konstateres brudd på plikter på det som objektivt tilligger vedkommendes stilling som daglig leder, vil ikke en enhver feilvurdering i sammenheng med dette pliktbruddet gi grunnlag for personlig erstatningsansvar.

Et utgangspunkt må være at selskapet driver med forretningsmessig risiko, slik at feilen må gå utover den risikoen som normalt kan forventes, basert på arten av virksomheten og de konkrete forholdene som gjør seg gjeldende. Videre må pliktbruddet overstige en viss alvorlighetsterskel før det blir naturlig å konstatere ansvar.

Normalt sett vil det derfor ikke være grunnlag for å holde daglig leder erstatningsansvarlig for forretningsmessige avgjørelser som daglig leder traff:

• I god tro,
• uten egeninteresse, og
• med tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

Det kan være normbruddet utelukker at disse omstendighetene er oppfylt, men det er likevel et utgangspunkt at daglig leder ikke bare kan, men at det også er ønskelig at ledelsen pådrar selskapet risiko innen visse rimelighetsgrenser. Dette er tross alt den naturlige konsekvens av de avkastningskrav som stilles av eierne.

Hvor grensen går må vurderes konkret, og hører under den juridiske vurderingen av den aktuelle saken. Generelt sett vil likevel følgende momenter være relevante i den vurderingen som nødvendigvis må treffes.

1. Arten og grovheten av pliktbruddet

Visse former for pliktbrudd er etter sin art mer alvorlige enn andre. Graden av brudd kan også variere. Et spørsmål er da gjerne hvilke beskyttelsesverdige interesser som ivaretas ved de fastsatte reglene ettersom enkelte ivaretar mer beskyttelsesverdige interesser enn andre.

Det kan også være variasjoner i alvorligheten av bruddet. Bruddet kan for eksempel skje systematisk og over lenger tid eller det kan dreie seg om et engangstilfelle. Ved det siste, vil personlig ansvar ikke være like nærliggende.

For brudd på visse type plikter vil ansvar være mer nærliggende. I HR-2017-02375-A (Ulvesund) ble daglig leder pålagt ansvar ettersom han ikke hadde oppfylt plikten til å etablere tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner, jf. aksjeloven § 6-14.

2. Daglig leders tilknytning til handlingen eller unnlatelsen

Den konkrete tilknytningen daglig leder har til den aktuelle handlingen eller unnlatelsen er relevant. Det kan være handlingen faller imellom det som tilkommer styret og det som faller under daglig ledelse. Slike forhold unndrar ikke selskapet for ansvar, men det kan være at vilkårene for personlig ansvar for daglig leder ikke vil være oppfylt.

Det samme kan være tilfellet dersom arbeidsoppgavene er delegert av daglig leder eller daglig leder har basert seg på innhentede, profesjonelle råd. Det kan være daglig leder fortsatt vil ha det endelige ansvaret, for eksempel fordi forholdet faller innunder daglig ledelse, men det er likevel ikke her opplagt at daglig leder har opptrådt uaktsomt.

3. De skadelidende interessene

Hvilke interesser som rammes er relevant for om det foreligger ansvarsgrunnlag. Det er klart at brudd på ufravikelige regler om vern av selskapsformuen (kreditorinteressene), vern om arbeidstakere, inkludert krav på lønn, det offentliges krav på skatter og avgifter etter skattelovgivningen samt brudd på forurensningsloven mv, blir vurdert som mer alvorlige enn ufravikelige regler som ikke ivaretar samme beskyttelsesverdige interesser.

4. Graden av skyld og bebreidelser som kan rettes mot daglig leder

Det er klart at graden av bebreidelser er relevant for vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag. I Rt. 2013 s. 785 (Euro Team) fastslo Høyesterett at styremedlemmene hadde handlet på en måte som var å betegne som illojal og at dette berettiget erstatningskrav, også mot disse personlig etter aksjeloven § 17-1.

Utgangspunktet må derfor være at dersom det dreier seg om bevisst tilsidesettelse eller former for myndighetsmisbruk, vil det tilnærmet alltid være grunnlag for erstatningsansvar. Spørsmålet blir da om de øvrige vilkårene om årsakssammenheng, økonomisk tap mv. er oppfylt og om det er grunnlag for avkortning av ferdigutmålt erstatning ut ifra lemping, medvirkning og aksept av risiko.

8. Avsluttende råd til daglig leder

Ansvar er likevel unntaket – ikke hovedregelen – og det må dreie seg om spesielle forhold dersom det ikke dreier seg om bevisst brudd. For å begrense ansvar, bør daglig leder ha fokus på følgende forhold:

1. Å være tilstrekkelig informert om selskapets finansielle situasjon og drift, spesielt dersom selskapet skal påta seg forpliktelser av en viss størrelsesorden.

2. Involver styret i større saker og sørg for at styret er gitt tilstrekkelig informasjon.

3. Vær særlig aktpågivende i situasjoner der selskapet kommer i en vanskelig økonomisk situasjon eller nærmer seg insolvens. Her bør styret i særlig grad involveres og det er normalt fornuftig å hente inn råd fra selskapets rådgivere, spesielt revisor og advokat.

4. Daglig leder skal aldri la seg motivere for egen vinning eller andres vinning på selskapets bekostning. Unntak gjelder selvfølgelig i forhandlinger med styret om lønn, bonus og lignende.

5. Sørg for tilstrekkelig dokumentasjon rundt egne vurderinger og beslutninger. Dette gjelder særlig dersom selskapet er i en utfordrende situasjon.