Aksjonærtvister og eiertvister – om aksjonærkonflikter i aksjeselskaper

1. Aksjonærtvistens bakgrunn

Aksjonærtvister har ofte bakgrunn i følgende forhold:

1. Manglende bidrag fra aksjonærer, inkludert at eier ikke lenger (reelt sett) utfører arbeid for selskapet eller trekker «sin del»
2. Uenighet om selskapets drift, strategi og retning
3. Oppkjøpsproblematikk, uenighet om kjøp av annen virksomhet eller å bli kjøpt av annen virksomhet
4. Uenighet om omfang av selskapets utbyttepolitikk og overskuddsdeling
5. Skjevfordeling av overskudd, bl.a. ved ulikhet i avlønning, bonuser, styrehonorar og honorar etter engasjementsavtaler
6. Brudd på plikter enten overfor medkontrahenter, overfor selskapet eller mellom aksjonærene i medhold av aksjonæravtale eller annet avtaleverk
7. Spørsmål om styrerepresentasjon og medinnflytelse
8. Ulovligheter og erstatningsbetingende opptreden fra selskapets tillitspersoner eller enkeltstående eiere.

Et særtrekk ved aksjonærtvister er at de gradvis tilspisses over tid inntil de blir uholdbare. Når juridisk bistand fra advokat først innhentes, har uenigheten ofte kommet til et punkt hvor tvisten er rettsliggjort og konfliktnivået er høyt. Ofte er det da vanskeligere å finne løsninger enn tidligere i prosessen.

Denne artikkelen redegjør for to forhold angående aksjonærtvister:

1. Planleggingsfasen: Muligheten for å begrense risikoen for at aksjonærtvister oppstår ved avtalt regulering av aksjonærsamarbeidet.
2. Tvistefasen: En praktisk gjennomgang av saksgang og håndtering av aksjonærtvisten, dersom denne først oppstår.

2. Planleggingsfasen: Etableringen av avtalte rammer for aksjonærsamarbeidet

 2.1. Det rettslige rammeverket for aksjonærtvister

Det rettslige utgangspunktet er at rettsposisjonen mellom selskapets eiere er lovregulert:

1. Aksjeloven (evt. allmennaksjeloven) regulerer forholdet mellom aksjonærer, etablering, organisering og drift av aksjeselskaper. For ansvarlige selskaper gjelder selskapsloven.
2. Eiere har ofte også andre kontraktuelle tilknytninger til selskapet. Disse tilknytningene vil reguleres av andre lovbestemmelser. Det mest praktiske er arbeidsmiljøloven, som regulerer kontraktsforholdet mellom ansatt (arbeidstaker) og selskapet som arbeidsgiver. Det kan også være kontraktsrett, f.eks. dersom eier er engasjert av selskapet som konsulent, selvstendig oppdragstaker mv. Mao. dersom den avtalte tilknytningen ikke anses som et arbeidsforhold.

Lovregler vil fungere som ramme og bakteppe, både for forhåndsreguleringer ved vedtekter, aksjonæravtale, arbeidsavtale eller annen avtalt regulering og for løsningen av tvistespørsmålet.

Flere bestemmelser i aksjeloven og et vesentlig antall av lovbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er dessuten ufravikelige. Det betyr at det ikke kan inngås avtaler i strid med disse, slik at partenes reguleringsmuligheter begrenses.

Ufravikelighet innebærer her ikke bare at den avtalte reguleringen blir virkningsløs, men også at lovbestemmelsen trer i stedet for den avtalte reguleringen som måtte være i strid med loven.

Det er derfor viktig, både i planleggingsfasen og i tvistefasen, å kartlegge omfanget av ufravikelig lovgivning.

2.2. Kort om omfanget av ufravikelig lovgivning

 2.2.1 Aksjelovens ufravikelige bestemmelser

Når det gjelder aksjeloven, er det lovtekniske utgangspunktet at loven er ufravikelig, utenom i de situasjonene der aksjelovens bestemmelser selv åpner for at det kan avtales avvikende løsninger gjennom selskapets vedtekter.

Selskapets vedtekter er grunnleggende regler om selskapet og dets drift, som inngås som del av stiftelsesgrunnlaget av selskapet. Vedtektene kan være kortfattede og inneholde lovens minimum, eller de kan være detaljerte. Vedtektene har selskapsrettslige virkninger, hvilket betyr at de har innvirkning for selskapet. Videre vil disposisjoner i strid med vedtektene etter omstendighetene være ugyldige.

Aksjonæravtalen, som i sin kjerne er en avtale mellom selskapets aksjonærer knyttet til deres utøvelse av aksjonærrettigheter, har derimot ikke selskapsrettslige virkninger. Det betyr også at aksjonæravtalen, i prinsippet, kan inneholde reguleringer i strid med aksjeloven. Hvorvidt aksjonæravtalen er i strid med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven, vil imidlertid være et viktig moment i vurderingen av om den aktuelle bestemmelsen i aksjonæravtalen er bindende partene imellom, eller ikke.

Et viktig innledende spørsmål er dermed hvilke av aksjelovens bestemmelser som er ufravikelige, og hvilke av bestemmelsene som kan fravikes. De bestemmelser som er ufravikelige i aksjeloven, går overordnet ut på følgende forhold:

1. Beskyttelse av selskapets formuesmasse, herunder plikt til lovbestemt aksjekapital, forsvarlig egenkapital, begrensninger i utbytteutdelinger mv. Disse bestemmelsene har som formål å ivareta kreditorinteressen og aksjonærs interesse i å verne om selskapskapitalen, slik at adgangen til avvikende reguleringer er begrenset.
2. Selskapsrettslige regler om kapitalforhøyelse (emisjon) og omdannelse, herunder fisjon og fusjon.
3. Selskapsrettslige reguleringer satt til å verne aksjonærmindretall mot flertallsbeslutninger. Eksempler på dette er forbudet mot misbruk av posisjon i selskapet etter aksjeloven § 6-28 og retten til å begjære granskning etter aksjeloven § 5-25 flg. Det samme gjelder begrensningene i avtaler mellom selskapet og aksjonær, se bl.a. aksjeloven §§ 3-8, 3-9 samt 8-7 flg.
4. Selskapets stiftelsesregler. Her kan det heller ikke avtales avvikende reguleringer, ettersom reglene har til formål å skape klarhet om forhold omkring selskapsstiftelsen, også for tredjeparter og offentlige myndigheter.
5. Ledelsens myndighet- og ansvarsområder og erstatningsansvar, bl.a. ved selskapsledelsens brudd på lovpålagte plikter knyttet til selskapets forvaltning, tilsyn og drift. Dette gjelder styrets plikt til å forvalte selskap og føre tilsyn av eventuell daglig ledelse, samt daglig leders plikt til å forestå daglig ledelse. Det gjelder også ledelsens erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 for brudd på de plikter som er lagt til disse etter loven.

2.2.2 Arbeidsrettslige ufravikelige bestemmelser

Arbeidsmiljøloven inneholder et vesentlig antall bestemmelser som ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstaker. Dette gjelder bl.a.:

1. Stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven kap. 15 og 17 (vernet mot oppsigelse og avskjed, arbeidstakers rett til å stå i stilling, anlegge søksmål om gyldighet og erstatning mv)
2. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. 10, med unntak for ledende eller særlig uavhengig stilling der avtalefriheten er større, se arbeidsmiljøloven § 10-12
3. Arbeidstakers rettsstilling ved virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kap. 16, herunder forbud mot oppsigelse, rett til videreførte lønns- og arbeidsvilkår, informasjon, reservasjonsrett mv.
4. Retten til forsvarlig arbeidsmiljø, herunder retten til å varsle etter arbeidsmiljøloven kap. 2A samt forbudet mot diskriminering etter arbeidsmiljøloven eller diskrimineringslovgivningen
5. Begrensninger i adgangen til å avtale konkurranseklausuler, kundeklausuler mv og rekrutteringsklausuler etter opphørt arbeidsforhold, se arbeidsmiljøloven kap. 14A
6. Retten til lønn og feriepenger (etter ferieloven) og begrensningene i anledningen til å avtale lønnstrekk og til arbeidsgivers endringsadgang i lønn gjennom styringsretten.

Flere av de ufravikelige reglene kan fravikes overfor daglig leder. Dette gjelder bl.a. oppsigelsesvernet, regler om konkurranseforbud og arbeidstidsbestemmelsene, se nærmere om dette her.

Et vesentlig spørsmål vil kunne være om eiers tilknytning anses som et arbeidsforhold og de vernereglene som da gjør seg gjeldende, eller om kontraktsforholdet faller utenfor. Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker beror på en konkret vurdering ut fra bestemte momenter. Det nærmere vurderingstemaet er klargjort her.

2.2.3 Annen ufravikelig lovgivning

Også annen ufravikelig lovgivning utgjør viktige rammer for selskapsdriften. Dette gjelder for eksempel lovpålagt regnskapsplikt samt ufravikelige plikter etter skattelovgivningen og etter merverdiregelverket. Det samme gjelder plikter selskapet måtte ha overfor dets arbeidstakere etter folketrygdloven. Innenfor bestemte sektorer vil det også kunne gjelde særskilt ufravikelig lovgivning, for eksempel i medhold av forurensningsloven, konsesjonslovgivningen mv.

2.3. Reguleringsmulighetene ved vedtekter og aksjonæravtale mv.

Partenes muligheter for forhåndsregulering baserer seg i første rekke på tre regelsett:

1. Selskapets vedtekter
2. Partenes aksjonæravtale
3. Avtaler mellom selskap og aksjonær, inkludert konserninterne avtaler, se aksjeloven §§ 3-8 og 3-9.

Vedtektene fastsettes ved stiftelse av selskapet. De kan endres av selskapets generalforsamling med to tredjedels flertall, jf. aksjeloven § 5-18. Vedtektene kan likevel angi høyere flertallskrav for vedtektsendringer. Økt flertallskrav for vedtektsendringer vil i så fall beskytte mindretallet.

2.3.1 Reguleringsmulighetene ved vedtektene

Et viktig utgangspunkt for vedtektsreguleringen, er at vedtektene har selskapsrettslige virkninger og binder selskapsorganene. Det medfører også at disposisjon eller vedtak i strid med vedtekter er ugyldig. Det kan også gi grunnlag for erstatningskrav etter aksjeloven § 17-1 overfor de tillitspersonene som har truffet vedtak i strid med vedtektene.

Ut fra dette er det viktig å gjøre seg flid med vedtektene, og det er i den sammenheng ikke alltid opplagt at selskapet bør begrense vedtektsreguleringen til lovens minimum.

Overordnet bør vedtektsreguleringen sammenfalle med de mål som er satt for å fremme virksomheten eller de interessene aksjonærene mener er viktig for selskapsdriften. Noen av de vanligste vedtektsreguleringene, utover de som følger av lovens minimum, er som følger. Det presiseres at en del av bestemmelsene er mer naturlig å ta med i en aksjonæravtale:

1. Bestemmelser om stemmerett og vetorett

Selskapets vedtekter kan inneholde bestemmelser som begrenser aksjers stemmerett, jf. aksjeloven § 5-3 (2) og (3). Begrensningene kan knytte seg til bestemt person eller personkrets. Det kan også fastsettes maksimalgrenser for det antallet aksjer en aksjonær kan utøve stemmerett for.

Ved dette kan aksjonærs innflytelse begrenses og fristilles fra kravet om andel av overskuddsdelingen, og enkeltaksjonærs innflytelse kan begrenses. Reguleringen er relevant for oppstartsselskaper, der gründere ønsker å bevare kontroll over selskapet. Det kan også være hensiktsmessig som ledd i generasjonsskifte eller i eiendomsprosjekter eller andre kapitalintensive prosjekter der det er hensiktsmessig at aksjonærinnflytelse fristilles fra aksjeandel og krav på overskuddsdeling.

Et alternativ kan være flertallskrav, inkludert også enstemmighetskrav, for visse disposisjoner. Aksjeloven setter ingen begrensninger for hvilke beslutninger vedtektene kan fastsette strengere flertallskrav for. Det kan derfor alternativt fastsettes i vedtektene at visse strategiske beslutninger, beslutning om kapitalinnhenting eller endring av styresammensetning, krever kvalifisert flertall eller enstemmighet. Merk likevel at dersom det ikke angis i vedtektene at vedtektsendring har tilsvarende enstemmighetskrav, vil enstemmighet for visse disposisjoner kunne omgås gjennom vedtektsendringer.

2. Aksjeklasser

 Vedtektene kan inneholde bestemmelser om aksjeklasser hvor stemmerett begrenses til aksjer i bestemt aksjeklasse. Ofte omtales dette som A-aksjer og B-aksjer, hvor B-aksjene mangler stemmerett, men samtidig bevarer de alminnelige økonomiske og organisatoriske rettighetene.

Oppdeling av aksjer i aksjeklasser er relativt vanlig i generasjonsskifter eller når oppstartsselskaper kommer i en mer kapitalintensiv fase hvor det er aktuelt med eksterne investorer, og disse passive investorene skal forbli passive og ikke uten videre skal gis medinnflytelse. 

3. Omsetningsreguleringer (samtykkeklausuler og personalklausuler), se aksjeloven §§ 4-15, 4-16 og 4-18 flg.

Aksjeloven angir at det kan vedtektsfestes omsetningsbegrensninger, såfremt dette ikke er i strid med lovgivning, jf. aksjeloven §§ 4-15 og 4-16. Det kan vedtektsfestes at aksjene ikke kan overdras, at aksjonær skal ha bestemte egenskaper mv.

Omsetningsbegrensninger favner over et vidt spenn av reguleringer. Særlig praktisk vil imidlertid være klausuler om vilkår for samtykke fra styret (samtykkeklausuler) og personalklausuler, altså klausuler om vilkår for å kunne bli akseptert som aksjonær i selskapet.

Et ofte benyttet vilkår er;

1. at aksjonær må være ansatt i selskapet for å erverve og beholde aksjene i selskapet,
2. at vedkommende må ha visse kvalifikasjoner, for eksempel visse formalkvalifikasjoner (se aksjeloven § 4-18), og
3. at det stilles som vilkår for samtykke til aksjeerverv at vedkommende har tiltrådt selskapets aksjonæravtale.

Omsetningsbegrensninger beskytter aksjonærsammensetningen ved at det angir rett (og plikt) for styret til å nekte samtykke for avhendelse av aksjer i strid med omsetningsbegrensningen.

4. Forkjøpsrett

Forkjøpsretten gir som utgangspunkt rett til å tre inn på eksisterende vilkår, men det kan også vedtektsfestes andre mekanismer. Forkjøpsretten har som funksjon å beskytte aksjonærsammensetningen i selskapet ved at eksisterende aksjonærer, ved utøvelse av forkjøpsrett, kan utelukke at utenforstående kjøper aksjer i selskapet.

Selv om aksjeloven angir at eksisterende aksjonærer har forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer, er det vanlig at forkjøpsrett nedfelles i selskapets vedtekter. For aksjeselskaper fra før 1999, krever forkjøpsrett vedtektsregulering.

Vedtektene kan angi nærmere regulering av forkjøpsretten utover det som følger av aksjelovens § 4-19 flg. Et eksempel er at forkjøpsrett kun gjelder for aksjer i samme aksjeklasse.

5. Likvidasjonspreferanser

Selv om utgangspunktet er at utbytte skal utdeles med lik andel til hver aksje, kan selskapets vedtekter angi annen overskuddsdeling. Det kan bl.a. vedtektsfestes at visse aksjer er utelukket fra utbytte, eller gis fortrinnsrett til utbytte (såkalte preferanseaksjer). Det kan også vedtektsfestes preferanseaksjer i forbindelse med avvikling av selskapet. 

6. Styrerepresentasjon

Hovedregelen er at styrets medlemmer velges av generalforsamling ved ordinært flertallskrav, jf. § 6-1 og § 6-3 jf. 5-17. Dersom ikke annet er vedtektsfestet beslutter generalforsamlingen utnevnelsen og hvor mange styremedlemmer styret skal ha.

Det kan være grunn til å vedtektsfeste et bestemt antall styremedlemmer, at styrets leder velges av generalforsamlingen eller at styret selv utpeker sin styreleder. Det kan også vedtektsfestes at bestemt aksjonær eller kreditor skal ha rett til å utpeke et bestemt antall styremedlemmer, såfremt minst halvparten av styrets medlemmer velges av generalforsamlingen, jf. aksjeloven § 6-3 (3) første og annet pkt. Detaljerte reguleringer om styresammensetningen er mer vanlige i aksjonæravtaler, men regulering i vedtektene er likevel hensiktsmessig i visse situasjoner.

7. Verdsettelse av aksjer og mekanismer for verdsettelsen

Selv om det rettslige utgangspunktet er at aksjer skal verdsettes til aksjenes virkelige verdi, kan det angis annen verdsettelse eller modell for verdsettelsen.

Hvilken underliggende verdi bestemte aksjer har, kan gi grunnlag for juridiske tvister, hvor spørsmål om verdsettelsesmetode (substansverdi, avkastningsverdi eller siste omsetningskurs) kan være spørsmål som retten må ta stilling til som del av verdsettelsen.

Ettersom disse prosessene ofte er ressurskrevende, kan det være hensiktsmessig å foregripe denne verdsettelsen ved forhåndsregulering av hele eller deler av verdsettelsesproblematikken i selskapets vedtekter eller aksjonæravtale. Selv om det ofte er mer vanlig at forhold knyttet til verdsettelse reguleres i aksjonærenes aksjonæravtale, kan hele eller deler av verdsettelsesproblematikken reguleres i vedtekter.

2.3.2 Reguleringsmulighetene ved aksjonæravtale

Aksjonæravtalen regulerer i første rekke aksjonærens utøvelse av sine rettigheter på selskapets generalforsamling.

Aksjonæravtalen gir økte reguleringsmuligheter, sammenlignet med vedtekten, ettersom aksjonæravtalen ikke er undergitt de samme aksjerettslige begrensningene som gjelder for selskapets vedtekter.

Det er videre ingen plikt til å offentliggjøre aksjonæravtalen, slik at aksjonæravtalen av den grunn kan være et mer egnet instrument for regulering av forhold som anses konkurransesensitivt eller som aksjonærene, av ulike årsaker, ikke ønsker offentliggjort.

Ulempen med aksjonæravtalen er i første rekke at den ikke har selskapsrettslige virkninger. Aksjonæravtalen binder mao. kun aksjonærene ved deres utøvelse av aksjonærrettigheter og ikke selskapets organer som sådan.

Et viktig særtrekk ved aksjonæravtalen er at den enkelte aksjonær er part, og dermed har partsrettigheter og plikter i medhold av avtalen. Det betyr at den enkelte aksjonær kan anlegge tvist overfor annen aksjonær for brudd på aksjonæravtalens bestemmelser. Dersom aksjonæravtalen også inneholder bestemmelser om plikt til å betale konvensjonalbot ved brudd, vil aksjonæravtalen virke avskrekkende overfor aksjonærene.

Aksjonæravtalen oppstiller reguleringsmekanismer på siden av det som måtte følge av selskapsrettslige regler, noe som bl.a. innebærer at aksjonæravtalen kan være et viktig virkemiddel for å sikre mindretallsvern. Samtidig kan aksjonæravtalen virke hemmende for villigheten til å treffe beslutninger.

Overordnet er det derfor viktig at aksjonæravtalen utformes slik at det er sammenheng mellom den og de målsettingene som gjelder for aksjonærenes utøvelse av aksjonærrettigheter. Flere av de samme forholdene som er angitt i punkt 2.3.1 blir gjerne regulert i aksjonæravtalen, som samtidig også er mer detaljert enn det som er tilfellet for vedtektene. Nedenfor angis noen hovedpunkter som ofte inntas:

1. Tvisteløsnings- og håndhevingsmekanismer

Aksjonæravtalen inneholder partsrettigheter og håndhevingsmekanismer. Aksjonærene bør ha et bevisst forhold til hvordan tvister om aksjonæravtalen håndheves, bl.a;

• om det skal oppstilles plikt til å forhandle,
• om det skal inntas voldgiftsklausul eller om sak skal anlegges for ordinære domstoler; og
• om brudd skal utløse avtalte misligholdsvirkninger, for eksempel konvensjonalbot eller plikt til utløsning til bestemt verdsettelsespris (såkalt good / bad leaver-klausuler).

Dess mer inngripende håndhevingsmekanismene er, dess mer inngripende vil aksjonæravtalen kunne anses, og dess lenger vil den gå i å gi enkeltaksjonærer et selvstendig grunnlag for å håndheve individuelle aksjonærrettigheter. Mindretallsvernet som kan etableres ved aksjonæravtalen, inkludert avtalens håndhevingsmekanismer, bør avveies mot viktigheten av å få gjennomført beslutninger, på tross av at enkelte aksjonærer måtte være imot det.

Håndhevings- og tvisteløsningsmekanismene kan også være ulike for ulike spørsmål. For eksempel vil gjerne verdsettelsesspørsmål av selskapets aksjer når aksjonær trer ut kunne være detaljregulert, slik at aksjonærene unngår kompliserte verdsettelsestvister senere. Gjerne vil verdsettelsen kunne basere seg på bestemt verdsettelse.

Det kan også være at konvensjonalbot begrenses til brudd på enkelte av aksjonæravtalens bestemmelser, for eksempel forbud mot konkurranse eller brudd på konfidensialitet. Det kan også inntas plikt til utsalg til «bad leaver»-terms for verdsettelsen ved vesentlig mislighold eller brudd på det som anses som særlig viktige bestemmelser. 

2. Bestemmelser om styrerepresentasjon og styrets saksbehandling 

Den aksjonær eller aksjonærkonstellasjon som har rett til å utpeke styrets medlemmer på selskapets generalforsamling har på flere vis den reelle kontrollen over selskapet. Det er derfor relativt vanlig at aksjonæravtaler inneholder konkrete reguleringer av styresammensetningen og styrets saksbehandling.

Det vil ofte være et krav om at bestemt aksjonær eller en bestemt konstellasjon av aksjonærer gis rett til å utpeke ett eller flere styremedlemmer.

Videre er det relativt vanlig å regulere at visse styrebeslutninger krever at samtlige styremedlemmer eller styremedlemmer utpekt av bestemte aksjonærer stemmer for beslutningen. Dette kan være beslutninger om;

• kjøp eller salg av selskap, virksomhet eller fast eiendom,
• aksjerettslige disposisjoner som kapitalforhøyelse (emisjon), utstedelse av tegningsrettigheter eller konvertible lån,
• beslutninger om utbytte eller andre utdelinger fra selskapet,
• vedtektsendring,
• beslutninger som i det vesentlige avviker fra selskapets strategi,
• disposisjoner som overstiger visse terskelverdier (for eksempel over kr. 1 000 000)
• oppløsning og avvikling av selskapet.

3. Bestemmelser om beslutninger på generalforsamling

På tilsvarende vis som for styrebeslutninger, kan det avtales at visse generalforsamlingsbeslutninger krever tilslutning fra samtlige, et visst antall eller et prosentvis antall av aksjonærene. Dette kan være beslutninger om:

• Fisjon, fusjon, kapitalforhøyelse mv.
• Utbyttebeslutninger eller beslutninger om andre utdelinger
• Godkjennelse av transaksjoner mellom nærstående etter aksjeloven § 3-8
• Vedtektsendring
• Avvikling og oppløsning av selskapet
• Godkjennelse av årsregnskap

4. Bestemmelser om aksjers omsettelighet (forkjøpsrett, overdragelsesforbud, medsalgsplikt – såkalt drag along, eller medsalgsrett – såkalt tag along)

Aksjonæravtaler inneholder gjerne utførlige bestemmelser som regulerer adgangen til å omsette aksjer. Vanlige reguleringer er forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer og medsalgsretter og medsalgsplikter. Det kan også være aktuelt med «lock up»-klausuler, altså forbud mot salg av aksjene i en bestemt periode.

Det er også relativt vanlig med bestemmelser om medsalgsplikt og medsalgsrett:

Med medsalgsplikt menes at selgende aksjonær gis rett til å kreve at øvrige parter selger sine aksjer på samme vilkår. Dette gir selgende aksjonær en mulighet å kreve at øvrige aksjonærer selger aksjene til samme pris, slik at kjøper dermed gis rett til å kjøpe hele selskapet. Et samlet salg vil ofte kunne medføre en høyere pris for selskapet, og dermed også bedre pris for den enkelte aksjonær.

Med medsalgsrett menes at øvrige parter har rett til å selge sine aksjer på samme vilkår som selgende aksjonær, enten ved at kjøper aksepterer å øke volumet til å omfatte øvrige aksjer omfattet av medsalgsretten eller ved at en lik forholdsmessig andel av de aksjene som omfattes av medsalgsretten selges på de aktuelle vilkårene. Medsalgsretten er først og fremst ment å sikre minoritetsposter samme pris som hovedaksjonærer.

5. Verdsettelsesmekanismer, «good / bad» leavers-klausuler mv.

Det er hensiktsmessig at aksjonærene avtaler hvilken verdi som legges til grunn, eller hvordan verdien skal fastsettes (og av hvem), såfremt en aksjonær skulle selge seg ut av selskapet.

Verdsettelsen kan enten basere seg på avkastningsverdi (multiplikator på resultatet, EBIT eller EBITDA) eller substansverdi, avhengig av hvilken verdsettelsesnorm som anses mest hensiktsmessig og «treffende» for det aktuelle tilfellet. For eiendomsselskaper vil verdsettelse gjerne basere seg på bokført egenkapital med tillegg av taksert verdi av selskapets eiendom og med fradrag for eventuell gjeld. Det kan også være spesielle utfordringer i en tidlig fase, da det bl.a. sjelden er gunstig å selge prosjekter i en tidlig utviklingsfase. For andre virksomheter, der vekstpotensialet er verdidriveren, kan angitt multiplikator (for eksempel 6) på resultat være det riktige. Det kan også være at multiplikatoren ikke bør anvendes på resultatet, men EBITDA (driftsresultatet), spesielt dersom det dreier seg om en investeringstung virksomhet.

Det kan avtales at verdsettelsen avgjøres skriftlig av selskapets revisor eller at det avgjøres av domstolene ved skjønn.

Det kan også reguleres spesiell verdsettelse for «good / bad» leavers, der good leavers gjerne får markedspris, mens bad leavers får lavere enn markedspris eller kostpris.

6. Adferdsreguleringer (konkurranseklausuler, krav om tilknytning til selskapet mv)

Adferdsreguleringer, og da forbud mot konkurrerende virksomhet og pålegg om ansettelse eller annen avtalt tilknytning til selskapet, er ofte hensiktsmessig å innta i aksjonæravtalen.

Ved krav om ansettelse eller annen avtalt tilknytning, og da kanskje i kombinasjon med «bad leaver»-klausuler, sikrer man at vedkommende bidrar og trekker sin del av lasset. Det samme gjelder for konkurranseklasuler. Samtidig må klausulene også vurderes opp mot de særskilte arbeidsrettslige begrensningene for konkurranseklasuler. Selv om en konkurranseklausul er inntatt i en aksjonæravtale, og regulerer aksjonærutøvelsen, vil ikke klausulens plassering i avtaleverket i seg selv utelukke at arbeidsrettslige reguleringer om konkurranseklausuler kommer til anvendelse. Kommer arbeidsmiljølovens bestemmelser om konkurranseklausuler til anvendelse, vil disse i mange tilfeller virke sterkt begrensende, bl.a. fordi vedkommende som undergis begrensningene har rett til kompensasjon under bindingsperioden.

7. Konfidensialitet 

Aksjonæravtaler inneholder som regel bestemmelser om konfidensialitet. Konfidensialitetsklausulen kan både gjelde forhold knyttet til selskapet, om aksjonæravtalen og om partene som omfattes av aksjonæravtalen.

3. Tvistehåndtering: Saksgang og håndtering av aksjonærtvister

3.1. Utgangspunkt I: Selskapet er et eget rettssubjekt

Et grunnleggende utgangspunkt for aksjonærtvisten er at selskapet er eget rettssubjekt. Det betyr at selskapet skal holdes adskilt fra selskapets tillitspersoner (styret, daglig leder mv.) og fra selskapets aksjonærer.

Selskapet har dermed en selvstendig rettslig handleevne, noe som betyr at selskapet kan saksøke, og bli saksøkt av, selskapets aksjonærer, styremedlemmer mv. I mange tilfeller vil det være selskapet – og ikke de som opptrer på vegne av selskapet – som er rett saksøkt for et krav. Slikt sett vil de som eventuelt måtte opptre rettstridig på selskapets vegne, bli ansvarlig i annen rekke.

Et grunnleggende utgangspunkt for aksjonær- og eiertvisten er dermed en analyse av hvem av eierne som i realiteten sitter på selskapskontrollen og som dermed direkte eller indirekte beslutter hvem kan opptre på selskapets vegne.

Dette vil som regel være den aksjonær, eller den konstellasjon av aksjonærer, som kontrollerer flertallet av aksjene i selskapet, og som dermed bestemmer over sammensetningen av selskapets styre.

Selskapets styre velges formelt av selskapets generalforsamling etter flertallsbeslutning fra selskapets aksjonærer, jf. aksjeloven § 6-3 jf. §§ 5-3, 5-17 og 5-19. Her kan det imidlertid avtales avvikende regulering ved vedtekter og aksjonæravtale, som beskrevet over.

3.2. Utgangspunkt II: Det er styret som forvalter selskapet og styret har et visst handlingsrom ut fra selskapets interesse og vedtektene

Det er videre styret som forvalter selskapet og som fører tilsyn av eventuell daglig leder, jf. aksjeloven §§ 6-12 og 6-13. Styret opptrer som et kollektivt organ og skal behandle sakene i fysiske møter, med mindre styreleder finner at saken kan behandles på annen betryggende måte (digitalt ved teams, zoom osv. eller pr. epost), jf. aksjeloven § 6-19.

Styret har et ansvar for å fremme selskapets interesse og formål, uavhengig av brytende aksjonærinteresser. Det betyr at styret må se på eventuelle konfliktspørsmål ut fra selskapets perspektiv. Svikt av dette ansvaret vil kunne lede til styreansvar etter aksjeloven § 17-1.

For tilfellet selskapet har ansatt en daglig ledelse, vil daglig ledelse høre under daglig leder. Daglig leders arbeidsrettslige stilling er redegjort for her.

Det betyr at kontrollen av selskapet ofte baserer seg på hvem som kontrollerer styresammensetningen. Styret velges som nevnt på generalforsamling, og en aksjonær som representerer minst 10 % av aksjekapitalen kan kreve avholdelse av ekstraordinær generalforsamling for valg av nytt styre, jf. aksjeloven § 5-6 (2).

3.3. Utgangspunkt III: Aksjonær som ikke kontrollerer selskapet er henvist til å gjøre gjeldende minoritetsrettigheter

En viktig erkjennelse er at dersom vedkommende aksjonær i aksjonærtvisten ikke får kontroll over selskapet, er vedkommende henvist til å gjøre gjeldende såkalte minoritetsrettigheter.

En aksjonær har minoritetsrettigheter etter aksjeloven, vedtekter, aksjonæravtale eller annen avtalt tilknytning selskapet. Et praktisk eksempel på det siste er vernet en aksjonær har som ansatt i selskapet, såfremt vedkommende da er arbeidstaker og selskapet arbeidsgiver. Vedkommende har da bl.a. vern mot oppsigelse og avskjed, inkludert da også endringer i arbeidsoppgaver eller lønn som faller utenfor styringsretten, og som dermed anses som ulovlige endringsoppsigelser.

Det kan også være aksjonær leier ut lokaler eller har lånt penger til selskapet, slik at vedkommende aksjonær kan utøve visse rettigheter i egenskap av utleier eller kreditor.

3.3.1 Minoritetsrettighetene etter aksjeloven

Aksjonær har visse rettigheter i medhold av aksjeloven:

• En aksjonær har etter reglene om myndighetsmisbruk vern mot generalforsamlingsbeslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på bekostning av andre aksjonærer eller selskapets bekostning, jf. aksjeloven § 5-21. Aksjonær kan anlegge søksmål om gyldigheten av beslutningen, jf. § 5-22
• En aksjonær som representerer minst 10 % av aksjekapitalen, kan kreve avholdt ekstraordinær generalforsamling
• Aksjonær som har lidt økonomisk tap, kan også etter omstendighetene kreve erstatning overfor de som måtte ha opptrådt på vegne av selskapet i medhold av aksjeloven § 17-1. I tillegg kan aksjonær rette erstatningskrav mot selskapet.

3.3.2 Minoritetsrettigheter etter vedtekter, aksjonæravtalen eller annet avtaleverk

Minoritetsrettigheter kan også følge av vedtekter, aksjonæravtale eller minoritetsaksjonær kan ha annen kontraktuell tilknytning som er vernet, for eksempel etter arbeidsmiljøloven.

Disse reguleringene kan ofte være mer effektive og viktigere enn de som følger av lovgivningen.

4. Aksjonærtvistens avslutning – forhandlinger, utkjøp eller rettslig prosess?

Dersom aksjonærtvisten ikke enkelt lar seg løse, kan det være hensiktsmessig med eksterne forhandlinger, for eksempel med bistand fra tredjepart som aksjonærene har tillit til – for eksempel selskapets regnskapsfører, revisor eller faste juridiske forbindelse.

Partene bør her bestrebe seg på å holde en ryddig tone, ettersom en løsning kan bestå av at aksjonærene fortsetter samarbeidet med visse justeringer. Da bør ikke konfliktnivået eskaleres, ettersom etterfølgende normalisering blir vanskeligere.

Dersom mer formaliserte forhandlinger ikke leder til løsning, kan et utkjøp av den ene parten være et alternativ. Av og til er dette også direkte regulert i aksjonæravtalen, eventuelt vedtektene.

Dersom forhandlinger eller avtalt eller forhåndsregulert utkjøp ikke er aktuelt, vil det gjenstående alternativet være rettslig prosess. Er aksjonæren kommet til et slikt punkt vil en viktig innledende analyse være hva slags krav – tvist – aksjonæren anlegger. Det skyldes både at ulike krav vil reguleres av ulike rettsregler og at muligheten for å nå frem også av den grunn vil være ulik. Videre vil den første formelle aksjonærtvisten for domstolene ha som konsekvens at den enten fortrenger de øvrige eller at de øvrige etter hvert trekkes inn som selvstendige krav i den første saken. Det betyr at det første kravet gjerne vil være toneangivende, noe som også kan være av betydning for sakens utfall.

Hvis du har behov for bistand fra meg eller en av mine kollegaer i Dalan advokatfirma i en planlegging av aksjonærsamarbeid eller bistand i et tvistespørsmål, følg kontaktinfoen min på siden av denne artikkelen.