Aksjonæravtale

1. Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en avtale mellom selskapets aksjonærer om hvordan selskapet skal drives og hvilke rettigheter og plikter aksjonærene har som selskapets aksjonærer.

Aksjonæravtalen vil normalt sett inneholde følgende reguleringer:

1. Kontrollen over selskapet og hvordan selskapet skal drives
2. Rettigheter og plikter for selskapets aksjonærer og styrets medlemmer
3. Hvilke rettigheter og plikter tilsluttede aksjonærer har og hvordan dette ivaretas
4. På hvilke vilkår aksjonær kan gå inn eller tre ut av selskapet.

2. Er aksjonæravtalen bindende?

Aksjonæravtalen er en juridisk bindende avtale mellom aksjonærene. Avtalen binder samtidig som hovedregel ikke selskapet eller andre enn avtalens parter. Dermed skiller aksjonæravtalen seg fra vedtektene som binder selskapet, inkludert selskapets organer, og kan påberopes overfor tredjeparter. Brudd på vedtektene vil lede til ugyldighet. Det samme er ikke nødvendigvis tilfellet for aksjonæravtalen.

Aksjonæravtalen må inngås innenfor rammene av vedtektene og aksjelovens bestemmelser. Både vedtektene og aksjeloven er overordnet aksjonæravtalen, slik at aksjonæravtalen må vike i den utstrekning den er i strid med disse reguleringene.

Når aksjonæravtalen binder aksjonærene, betyr det at aksjonærene kan påberope avtalen overfor hverandre og kreve dom for gjennomføring av avtalen. Brudd på avtalen kan gi rett til erstatning og sanksjoner slik disse er regulert i aksjonæravtalen. Hvilke sanksjoner som avtales avhenger av innholdet i avtalen. Likevel vil det typisk være sanksjonsbestemmelser om;

• erstatning eller konvensjonalbot (avtalt erstatningsbeløp) for brudd på aksjonæravtalens bestemmelser,
• exit / utløsning basert på definerte verdsettelsesprinsipper eller verdsettelsesmekanisme for aksjene, inkludert «good / bad leaver»-reguleringer. Det kan for eksempel være en forhåndsdefinert neddiskontert verdi av fremtidig kontantstrøm, en verdsettelse basert på reell verdi av selskapsbalansen eller basert på andre mekanismer ut ifra hvilken verdsettelsesmetode som best fanger opp selskapets verdi og det aksjonærene selv ser for seg.

Mer informasjon:

• Aksjonærkonflikter

3. Hvorfor bør vi inngå en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en god investering. Noen viktige grunner er disse:

1. Aksjonæravtalen begrenser risikoen for dyre aksjonærkonflikter: Aksjonæravtalen blir til ved at aksjonærene snakker igjennom mulig konfliktpunkter og avtaler kjøreregler og løsninger for disse. Når løsningene nedfelles i et skriftlig avtaledokument, inngås i realiteten aksjonæravtalen.

Aksjonærkonflikter er tidkrevende og kan ofte bli kostbare. De virker ofte lammende for selskapets utvikling. En god aksjonæravtale vil skreddersy løsninger ut ifra aksjonærene og selskapets behov og forhindre tvister som i verste fall kan utgjøre en trussel mot selskapets overlevelse og aksjonærenes økonomi.

2. Å utforme en aksjonæravtale er ofte rimelig: Juridiske utgifter for å utarbeide en aksjonæravtale er som regel forholdsvis lave. Selv om avtalen vil basere seg på individuelle vurderinger og skal tilpasses selskapets situasjon og aksjonærenes ønsker, baserer utgangspunktet seg på et standardisert produkt. Utgifter til arbeid med utarbeidelse av aksjonæravtaler er dermed lave sammenlignet med de direkte og indirekte kostnadene som vil oppstå ved aksjonærkonflikter.

3. Aksjonæravtalen kan sikre viktig innflytelse i selskapsdriften: Aksjonærene har ingen direkte innflytelse i selskapsdriften, men er begrenset til det som aksjonærene stemmer for på selskapets generalforsamling. Selskapet forvaltes av styret og daglig leder. Det er disse organene og ikke aksjonærene direkte som drifter selskapet og treffer beslutningene på vegne av selskapet.

Aksjonæravtaler kan inneholde bestemmelser som sikrer aksjonærene innflytelse i driften. Særlig praktisk er bestemmelser om forhåndssamtykke fra aksjonærer for viktige styrebeslutninger, for eksempel utbytteutbetalinger og utbyttepolitikk, salg eller kjøp av eiendeler eller virksomhet, gjeldsopptak og utforming og endring av forretningsstrategi. Andre viktige bestemmelser er reguleringer om at enkelte aksjonærer har rett til å utpeke medlemmer av styret. Disse reguleringene forhindrer at aksjonærer overkjøres eller marginaliseres, enten av et egenrådig styre eller av andre aksjonærer.

4. Beskyttelse av minoritetsaksjonærer: Aksjonæravtalen kan beskytte minoritetsaksjonærer gjennom bestemmelser om medinnflytelse og likebehandling. Typisk vil aksjonæravtalen inneholde vetorettsbestemmelser ved at visse kritiske beslutninger krever enstemmig samtykke fra alle aksjonærene eller tilslutning fra bestemte aksjonærer. Andre eksempler er forhåndsdefinerte utløsningsmekanismer med rett til å tre ut til avtalt pris eller verdsettelsesmekanismer så vel som tag-along-klausuler (medsalgsrett). Slike bestemmelser skreddersyr rettigheter knyttet til salg av aksjer til forutberegnelige verdsettelsesmekanismer. Tag-along-klausuler gir på sin side rett til å selge aksjer på samme vilkår som majoritetsaksjonær, såfremt vedkommende først selger sine aksjer. Disse bestemmelsene sikrer aksjonærene mot at styret eller andre aksjonærer misbruker sin myndighet uten at den høye terskelen for myndighetsmisbruk etter asl. § 5-21 og § 6-28 er oppfylt.

5. Tvisteløsningsmekanismer: Aksjonæravtalen inneholder ofte løsningsmekanismer på konflikter og fastlåste situasjoner. Dette er ikke bare viktig for den enkelte aksjonær, men også for selskapet, fordi en fastlåst situasjon kan føre til at viktige beslutninger ikke treffes og at selskapets virksomhet skades eller stopper opp. Aksjonæravtalen kan inneholde viktige mekanismer for å løse fastlåste situasjoner, inkludert exit-klausuler og verdsettelsesmekanismer. Disse mekanismene gjør at eventuelle konflikter kan finne raske og effektive løsninger samt at selskapets aktivitet ikke skades unødvendig fordi selskapets aksjonærer befinner seg i kostbare og tidskrevende aksjonærkonflikter.

4. Hvordan struktureres en god aksjonæravtale?

Aksjonæravtaler er alt fra korte og enkle avtaler til lange og detaljerte. Struktur og omfang er situasjonsbestemt og basert på aksjonærenes ønsker.

Aksjonæravtalen regulerer adferd. Den gode aksjonæravtalen bør sikre de selskaps- og aksjonærinteresser den er satt til å ivareta. Det betyr at aksjonærene bør ha et bevisst forhold til det som avtales og hvilke interesser avtalen sikrer. Med dette som utgangspunkt bør aksjonæravtalen skissere:

4.1. Partsstruktur, varighet, tilslutnings- og endringsmekanismer

Aksjonæravtalen må angi hvilke aksjonærer som er part i avtalen og om selskapet skal være part eller på annen måte tilsluttet. Helst bør alle aksjonærene være part i aksjonæravtalen, men i hvert bør aksjonæravtalen binde et tilstrekkelig antall slik at aksjonæravtalens bestemmelser kan gjennomføres som gyldige selskapsrettslige beslutninger. I praksis bør i hvert fall aksjonærer som representerer mer enn halvparten av aksjene være tilsluttet, da det i alminnelighet gjelder et flertallskrav for beslutninger på selskapets generalforsamling. Trolig bør aksjonærer som eier minst 2/3 av aksjene i selskapet være omfattet. Da kan aksjonæravtalereguleringer som krever kvalifisert flertall (2/3) også gjennomføres på selskapets generalforsamling.

Aksjonæravtalen må være tilstrekkelig statisk til at den sikrer rettigheter og skaper forutberegnelighet for aksjonærene og selskapet. Samtidig må den være dynamisk nok til at den fanger opp nødvendige endringer som påkreves, både som følge av endringer i eksisterende aksjonærstruktur eller som følge av endringer i selskapets utvikling mv. Det betyr bl.a. at aksjonæravtalen bør inneholde tilslutningsmekanismer, varighetsmekanismer og endringsmekanismer

4.2. Reguleringer om selskapsdriften (oppnevnelse av styremedlemmer, vetorettsbestemmelser, informasjonsrettigheter mv)

Aksjonæravtalen kan sikre at aksjonæren direkte eller indirekte deltar og beslutter over selskapets drift. Mest praktisk er bestemmelser om rett til oppnevnelse av styrets medlemmer og at visse beslutninger krever tilslutning fra alle eller bestemte aksjonærer. Aksjonæravtalen kan også sikre rett til hyppigere eller ytterligere informasjon enn den aksjonærene har rett til gjennom selskapets informasjonsplikt på selskapets generalforsamling eller som del av årsregnskapene. For eksempel kan aksjonæravtalen stille krav om rapportering på månedlig eller kvartalsvis basis.

Retten til å oppnevne styremedlemmer kan være spesielt viktig for aksjonærer som er spesielt involvert i selskapsdriften, for eksempel gründere, eller investorer som skyter inn kapital på betingelse av rett til innflytelse. Det kan også være aktuelt som del av et generasjonsskifte. Disse bestemmelsene må avveies mot endring av flere aksjeklasser i vedtektene, hvor for eksempel visse aksjer (B-aksjer) gis begrenset eller ingen stemmerett.

Tilslutningsbestemmelser fra aksjonærer eller fra styremedlemmer oppnevnt av disse (såkalte vetorettsbestemmelser) er spesielt aktuelt for visse kritiske beslutninger. Samtidig må ikke disse bestemmelsene medføre at selskapet og styret blir handlingslammet. Typiske beslutninger som omfattes av dette vil likevel kunne være følgende:

1. Beslutninger om kjøp og salg av virksomhet og eiendeler (for eksempel fast eiendom) eller gjeldsopptak over bestemte verdier.
2. Vesentlige endringer av budsjett, forretningsplan eller strategi.
3. Beslutning om utbytte, avlønning av ledende ansatte eller andre utdelinger.
4. Beslutning om fusjon, fisjon, kapitalforhøyelser (emisjon), konvertible lån eller instrumenter som gir rett til å tegne eller få utstedt aksjer.
5. Godkjennelse av avtaler mellom nærstående etter aksjeloven § 3-8.
6. Inngåelse, fornyelse eller oppsigelse av kritiske avtaler, for eksempel leieavtaler, leverandøravtaler, lisensavtaler mv.
7. Utstedelse av garantier, lånopptak eller investeringer over bestemte terskelbeløp.
8. Ansettelse eller endringer i vilkår for selskapets ledende ansatte, inkludert bonus- og opsjonsprogrammer.

4.3. Reguleringer om vilkår for erverv, eierskap og salg av aksjer

Aksjonæravtalen bør ha reguleringer om vilkår for erverv og salg av aksjer.

Den kan ha reguleringer som beskytter eksisterende aksjonærstruktur gjennom krav om styresamtykke og forkjøpsrettsmekanismer eller fastsatte vilkår eller prisingsmekanismer for erverv og for å eie aksjer (for eksempel krav om ansettelse).

Vilkårene for å eie og beholde aksjer kan kombineres med utkjøpsmekanismer til forhåndsdefinerte priser dersom vilkårene ikke lenger er til stede. Det kan også dreie seg om «good / bad leaver»-reguleringer med prisrabatt ved mislighold av aksjonæravtalen eller manglende oppfyllelse av vilkår som aksjonæravtalen krever.

Vilkårene for salg kan basere seg på fastsatte priser eller verdsettelsesmekanismer. Prisingen bør basere seg på den verdsettelsesmekanismen som best fanger opp verdien av selskapet. Dersom verdien av selskapet for eksempel utgjør fremtidig kontantstrøm og ikke reell verdi av selskapsbalansen, bør prisingen antagelig basere seg på en neddiskontert verdi av kontantstrømmen (DCF) eller som multippel på selskapets driftsresultat (EBITDA) eller resultat. For virksomheter der selskapets eiendeler utgjør verdien, for eksempel eiendomsselskap, bør verdien antagelig basere seg på verdien av underliggende eiendeler (substansbasert verdsettelse / verdijustert egenkapital).

4.4. Beskyttelsesmekanismer for selskapsdriften (konfidensialitetsklausuler, kundeklausuler, konkurranseklausuler mv.)

Aksjonæravtalen inneholder ofte bestemmelser som beskytter selskapet mot opptreden fra aksjonærene som måtte stride mot selskapsinteressene. Typisk kan det være aktuelt med reguleringer som forbyr aksjonærene å delta i virksomhet som konkurrerer med selskapet, kundeklausuler, bestemmelser om hemmelighold og konfidensialitetsklausuler.

Disse klausulene må inngås innenfor rammene av ufravikelig lovgivning. Særlig aktuelt er arbeidsmiljølovens bestemmelser om konkurranseklausuler og kundeklausuler som kan komme til anvendelse dersom det reelt sett er arbeidsforholdet som reguleres.

Det kan også være aktuelt med bestemmelser som forbyr spredning av forretningshemmeligheter og selskapskritisk informasjon og konfidensialitetsklausuler. Disse klausulene kombineres gjerne med konvensjonalbotbestemmelser ettersom det kan være vanskelig å sannsynliggjøre hvilke tap selskapet har lidt og dermed kan kreve erstatning for ved brudd på slike bestemmelser.

Mer informasjon:

• Konkurrerende virksomhet og erstatningskrav
• Konkurranseklausuler

4.5. Reguleringer om salg av aksjene i selskapet (drag along- og tag along-klausuler)

Mange aksjonæravtaler inneholder bestemmelser om medsalgsrett og medsalgsplikt (såkalte «tag along»- og «drag along»-klausuler»).

Medsalgsplikt gir en aksjonær rett til å tvinge andre aksjonærer til å selge sine aksjer på samme vilkår og til samme pris som seg. Utøvelse av medsalgsrett forutsetter gjerne at tilbudt pris overstiger et bestemt minimum og / eller at aksjonærer som representerer aksjer utover et visst minimum påberoper seg klausulen. Hensikten med klausulen er at aksjonærene gis mulighet til å selge samtlige aksjer i selskapet til potensiell kjøper for å unngå at et salg ellers ikke finner sted eller at det må gis verdsettelsesrabatter.

Medsalgsrett gir andre aksjonærer rett, men ikke plikt, til å selge aksjene sammen med andre aksjonærer som har mottatt tilbud på sine aksjer. Medsalgsretten fastsetter gjerne at vilkårene skal være de samme. Bestemmelsen beskytter minoritetsaksjonærer og har bl.a. til hensikt å hindre at minoritetsaksjonærer forblir minoritetsaksjonær med nye aksjonærer.

5. Når bør jeg engasjere advokat?

Selv om jeg har gått gjennom mye av det viktigere ved utarbeidelse av aksjonæravtaler, bør det vurderes å engasjere advokat ved utforming av disse. Aksjonæravtaler blir gjerne til i et tidlig stadium og forblir uforandret selv om selskapet endrer seg.

Vi ser ofte tvister om aksjonæravtaler og at disse tvistene kunne ha vært unngått eller begrenset dersom aksjonæravtalen var tydeligere eller dersom avtalen faktisk regulerte det som partene senere ble uenige om.

Hvorvidt det er vi eller andre som bistår i utarbeidelsen av aksjonæravtalen er underordnet. Det avgjørende er at den blir gjennomgått og sikret, slik at risikoen for tvister begrenses og slik at aksjonæravtalen legger opp til aktivitet som fremmer selskapets interesser og verdiutvikling.

Dersom det oppstår tvist ved aksjonæravtale, bør det også engasjeres juridisk bistand. I slike situasjoner bør situasjonen rettslig avklares, inkludert hvilke muligheter som foreligger. Dette gjelder spesielt dersom tvisten har tilspisset seg ved at søksmål er anlagt eller er en nærliggende mulighet.

Kontakt gjerne meg eller oss for bistand ved utarbeidelse av aksjonæravtaler eller annen bistand i forbindelse med dette. Min e-post er i den forbindelse jervell@dalan.no.