Generasjonsskifte – gode grunner til å gjennomføre generasjonsskifte før eventuell arveavgift innføres

Satsene som Torvik-utvalget foreslår er ikke ulik satsene for den gamle arveavgiften som ble opphevet i 2014. En svært viktig forskjell er imidlertid at utvalget foreslår at avgiften skal beregnes på grunnlag av markedsverdier. Dette vil innebære en betydelig økning i arveavgiften ved overføring av eiendeler som ikke-børsnoterte aksjer og fast eiendom.

Utvalget sier ingenting om hvordan en arveavgift bør innføres. Basert på skatteendringer tidligere år, er det imidlertid grunn til å tro at en arveavgift vil kunne bli innført uten forvarsel. Det kan for eksempel skje i forbindelse med revidert statsbudsjett den 11. mai 2023 eller i det ordinære statsbudsjettet i oktober 2023.

Overføringer av verdier som skjer før en arveavgift innføres, vil ikke kunne ilegges arveavgift. Dette vil etter vår vurdering være i strid med Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover.

Det kan derfor være god grunn til å vurdere generasjonsskifte før arveavgiften gjeninnføres.

Nærmere om forslaget til arveavgift

Utvalget foreslår som nevnt at grunnlaget skal være markedsverdi av de eiendeler som arves eller overføres som gave, med fradrag for gjeld. Innslagspunkt og satser skal være som følger:

Bunnfradragene er økt i forhold til den tidligere arveavgiften. Den avgjørende forskjellen er som nevnt at verdsettelsen for alle typer eiendeler i langt større grad skal skje til markedsverdi. Dette innebærer at avgiftsbelastningen vil øke i betydelig grad, særlig for fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer.

Som tabellen viser vil overføring av verdier på 30 millioner kroner medføre en betydelig arveavgift. Bolig og sekundærbolig i Oslo, med tillegg av en fritidseiendom, kan fort komme opp i slike beløp.

Det er også verdt å merke seg at fribeløpene foreslås å gjelde for den enkelte arving / gavemottaker, og ikke for den enkelte arvelater / giver. Dette vil utgjøre en viktig forskjell fra den tidligere arveavgiften slik den var utformet på slutten.

Verdsettelse av formue som overføres

En hovedutfordring ved en ny arveavgift vil være å verdsette objekter i forbindelse med et arvefall eller en gaveoverføring. Utvalget viser til at verdsettelsen for arveskatteformål bør samordnes med verdsettelsen i formuesskatten. Her er det imidlertid store ulikheter ved verdsettelsen av ulike eiendeler.

Ved verdsettelse av fast eiendom for formuesskatteformål har skattemyndighetene fått langt mer presise verktøy til å fastsette verdien enn de hadde ved opphevelsen av arveavgiften i 2014. Skattemessig formuesverdi på boligeiendom fastsettes til en årlig beregnet omsetningsverdi fastsatt av Statisk sentralbyrå. Denne ligger tett opp til markedsverdi for mange eiendommer, selv om dette varierer fra kommune til kommune. (For primærbolig er formuesverdien i dag kun 25 % av denne omsetningsverdien.)

Det er 100 % av denne beregnede omsetningsverdien (fastsatt av Statistisk Sentralbyrå) som foreslås benyttet ved fastsettelsen av arveavgift i henhold til forslaget.

For aksjer er det i relasjon til formuesskatten stor forskjell ut fra om det dreier seg om unoterte aksjer eller noterte aksjer. For unoterte aksjer skal aksjens verdi fastsettes med utgangspunkt i selskapets eiendeler, og dette vil variere ut fra hvilke eiendeler selskapet eier. Det er urealistisk at det i løpet av kort tid vil kunne utarbeides nye verdsettelsesregler, og i praksis vil en trolig i stor grad bygge på det som i dag anvendes ved formuesskatten. Det er imidlertid viktig å merke seg at det her kan foretas justeringer slik at disse i større grad gjenspeiler markedsverdi.

Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer til skattemessig formuesverdi innebærer at alle aksjene vil måtte verdsettes likt selv om det er ulike egenskaper ved aksjene, som for eksempel at det foreligger A- og B-aksjer med ulik stemmerett. Se nærmere om dette nedenfor.

Skatte ved arv eller gaveoverføring av næringsvirksomhet

Utvalget står fast ved prinsippet om at verdsettelse til markedsverdi også skal gjelde ved arv av igangværende næringsvirksomhet hvor verdiene er bundet opp i driftsmidler i virksomheten. Utvalget innser imidlertid at det i slike tilfeller vil kunne oppstå likviditetsutfordringer som i verste fall vil kunne medføre at virksomheten vil kunne risikere å måtte nedskalere som følge av arveavgiften. Utvalget åpner i disse tilfellene for en ordning med rentefri utsettelse med betaling av avgiften over noen år, eks inntil 7 år.

Av og til går det kort tid mellom to dødsfall. I slike tilfeller vil de verdiene som går bort til arveskatt kunne bli uforholdsmessig store. Utvalget foreslår at det for slike tilfeller vurderes å tilbakebetale deler av arveavgiften.

Fremtidig gevinstbeskatning hos arvingen og gavemottaker

Ved et ordinært salg foretas det et gevinst- eller tapsoppgjør på selgers hånd. Det innebærer at selger skattlegges for verdiøkning oppnådd i sin eiertid, mens kjøper kun skattlegges for verdiøkning i sin eiertid. Kjøper skattlegges med andre ord ikke for selgers verdiøkning.

Dersom dette skal legges til grunn ved arv, skulle verdiøkning hos avdøde ikke komme til beskatning hos arvingen. Ved opphevelsen av arveavgiften i 2014 gikk man bort fra dette. Selv om arvingen ikke må betale arveavgift, blir arvingen likevel skattlagt for avdødes verdistigning.

For bolig og fritidsbolig gjelder likevel et viktig unntak. Dersom avdøde oppfylte vilkårene for å få fritak fra gevinstbeskatning (der boligen er brukt som bolig i minst ett av de siste to årene før dødsfallet, og fritidsbolig de siste fem av åtte årene) da dødsfallet skjedde eller gaven ble gitt, kan arvingen benytte seg av samme fritak ved et senere salg.

Torvik-utvalget viser til at et prinsipp der arvingene, selv om det vil betales arveavgift, slipper å beskattes for verdistigning i avdødes eiertid, vil innebære redusert inntektsskatt. Utvalget vil derfor ikke anbefale dette. Utvalget foreslår at det bør gis fradrag for latent skatt ved beregningen av arveavgiften, eventuelt at inngangsverdien oppreguleres med betalt arveavgift.

Gode muligheter til å gjennomføre et generasjonsskifte før en ny arveavgift innføres

Arveavgift vil være en avgift som utløses ved en begivenhet. Begivenheten vil være at arvelater dør eller at gaven ytes. Dette har en parallell til andre avgifter, for eksempel merverdiavgift som utløses ved en omsetning eller innførsel, og engangsavgiften ved registrering av kjøretøyer.

Inntektsskatten skiller seg i betydelig grad fra dette ved at det i løpet av et inntektsår skal fastsettes et netto resultat som deretter skal skattlegges. I disse tilfellene er det opptjening av netto formuesøkning som utløser skatten.

For arveavgift som utløses ved en konkret begivenhet som et arvefall eller gaveoverføring vil det derfor ikke kunne ilegges avgift på overføringer som har funnet sted før avgiftsplikten ble innført.

Det avgjørende vil være om mottaker anses som eier når en arveavgift innføres. Ved et generasjonsskifte vil senior være interessert i å overføre verdier, men beholde mest mulig kontroll, eller en viss bruk dersom det dreier seg om fast eiendom. Gjennomføringen av dette vil variere ut fra type eiendel. Når det gjelder aksjer, følger det av skattelovforskriften at den fastsatte selskapsformuen skal fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende. Det er nærliggende at dette vil legges til grunn i relasjon til en fremtidig formuesskatt.

Dette innebærer at det ikke skilles mellom ulik markedsverdi på unoterte aksjer. Dette vil være tilfelle der det foreligger ulike aksjeklasser i selskapet. Det innebærer at f. eks 900 B-aksjer med lav stemmevekt vil overføres til samme verdi per aksje som 100 A-aksjer med full stemmevekt. 90 % av verdiene kan med andre ord overføres før en eventuell arveavgift innføres, mens overføring av de siste 100 A-aksjene utsettes slik at senior fortsatt kan ha kontroll i selskapet.

Ta gjerne kontakt med undertegnede ved behov for juridisk rådgivning. Vi i Dalan kan nås pr. chat, telefon, e-post eller gjennom vårt kontaktskjema.