Denne artikkelen redegjør for når man kan heve en kontrakt, samt hvilke hensyn man tar ved vurderingen av om heving kan skje. Det gis også noen råd som har relevans for håndteringen av en hevingsprosess.
Artikkelen er skrevet for alle kontraktsparter som opplever at medkontrahenten / kontraktsmotparten ikke oppfyller det som er bestemt i avtalen. Det kan enten gjelde levering av mangelfull vare eller tjeneste. Det kan også gjelde for sen levering.
Hva er heving?
Heving er en såkalt kontraktsrettslig misligholdsbeføyelse, på lik linje med krav om erstatning, retting eller omlevering. Heving innebærer at kontrakten helt eller delvis kanselleres / annulleres, og utgjør dermed et av de aktuelle alternativene en kontraktspart har om medkontrahenten ikke holder seg til avtalen.
Siden heving er et drastisk virkemiddel som gjør unntak fra grunnprinsippet om at avtaler skal holdes, er det oppstilt strenge krav for å heve. Hovedvilkåret for å heve er at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd fra medkontrahentens side. Heving vil kunne ramme en part så vidt hardt at et mindre eller mer bagatellmessig mislighold ikke bør være nok til å kansellere kontrakten.
Definisjoner og begrepsavklaringer
Et mislighold eller kontraktsbrudd innebærer at kontrakten ikke er riktig oppfylt. Kontraktsmotparten har eksempelvis ikke levert eller ytet den avtalte ytelsen i den stand eller mengde som den skulle være. Det vil også kunne foreligge et mislighold om ytelsen er levert for sent.
Om misligholdet er av en slik karakter at det kan sies å være vesentlig, slik at det er grunnlag for å heve, er imidlertid et eget og særskilt spørsmål som forutsetter en konkret vurdering.
Hva ligger i kravet om «vesentlig kontraktsbrudd» for å kunne heve?
Kravet om «vesentlig kontraktsbrudd» betyr at misligholdet ikke er av rent underordnet eller bagatellmessig betydning. Kontraktsbruddet må være betydelig. Det kan enten gjelde et påtakelig misforhold mellom levert ytelse og avtalt ytelse, eller en betydelig forsinket levering sammenholdt med det som var avtalt.
Om det foreligger et vesentlig mislighold som gir grunnlag for heving må bero på en samlet vurdering av en rekke relevante omstendigheter. Hva avtalen sier om oppfyllelse og levering er sentralt. Vurderingen som skal skje er skjønnsmessig.
Vilkåret om vesentlig mislighold vil eksempelvis være oppfylt dersom det er levert en annen vare enn avtalt. Om kontrakten for eksempel gjelder levering av en vare med spesifikke egenskaper (f.eks. bil bestemt i bilmerke og -modell), vil misligholdet være vesentlig om et annet merke leveres. Misligholdet vil også kunne være vesentlig om en klar forutsetning i avtalen er levering senest innen et angitt tidspunkt. Leveres ikke ytelsen innen dette tidspunktet vil det kunne foreligge et vesentlig kontraktsbrudd.
Hvilke forhold tas hensyn til ved hevingsvurderingen?
Foruten en tolkning av hvilke krav som fremgår av avtalen og en vurdering av det aktuelle misligholdet, er det en rekke øvrige forhold som får betydning ved vurderingen av om hevingen er rettmessig eller ikke.
Dette gjelder blant annet formålet med kontrakten. Er kontrakten inngått som følge av et behov eller et formål som skal oppfylles for den ene parten (kjøper), vil dette danne grunnlag for forståelsen av avtalen og hvor strenge krav som skal oppstilles til selger. Det vil kunne utgjøre en stor forskjell ved hevingsvurderingen om selger er informert om det er et spesielt og eventuelt påtrengende behov som skal dekkes for kjøpers vedkommende ved kjøpet. Kjente ikke selger til dette, var forutsetningen ikke uten videre synbar. Selger hadde dermed ikke de samme forutsetningene for å opptre annerledes som om kjøper hadde informert om viktigheten.
Videre vil bakgrunnen for misligholdet ha betydning sammenholdt med individuelle forhold på både selgers og kjøpers side. Hvis selger ikke kan bebreides for misligholdet, vil terskelen for heving ligge høyere. Kan derimot selger klandres for ikke å ha utført et tilstrekkelig eller forsvarlig arbeid til grunn for det avvik som foreligger, vil hensynet til kjøper få større vekt. Er derimot tilfellet at selger kan klandres i betydelig grad, herunder ved utvist grov skyld eller om det er utvist uredelighet, vil man i alminnelighet ofte være tilbøyelig til å godta et hevingskrav.
Vurderingene av de subjektive forholdene på selger og kjøpers side er ofte sammensatte. På den ene side må kjøpers interesse i å få riktig kontraktsmessig oppfyllelse tillegges vekt. På den andre siden må også hensynet til selger vektlegges. Dersom selger rammes urimelig hardt som følge av heving, må det få betydning. Terskelen for heving blir da høyere.
Om varen eller tjenesten allerede er levert eller ytet vil ha betydning. Er kontrakten allerede oppfylt, helt eller delvis, vil det i alminnelighet tilsi at terskelen for heving økes. I særlig grad gjelder dette om det er praktisk vanskelig eller krevende å levere tilbake ytelsen. Det samme gjelder med tanke på tiden som er gått fra kontrakten først ble oppfylt til heving blir krevd. Har det gått lang tid til hevingskravet fremsettes vil det kunne få selvstendig betydning.
Samtidig må det understrekes at dersom det foreligger et betydelig mislighold, og kjøper ikke kan klandres for misligholdet, vil eventuelle spesielle ulemper for selger knyttet til tilbakeføring normalt få begrenset vekt.
Ved den helhetlige vurdering av om kriteriet for heving er oppfylt vil det også ha betydning om det foreligger andre misligholdsbeføyelser som alternativ til heving. Eksempelvis om mangelfri vare kan skaffes ved avhjelp eller reparasjon fra selgers side. I slike tilfeller vil heving ofte være et for strengt virkemiddel.
I vurderingen av om heving skal tillates må også fremtidige forhold få betydning, herunder om det foreligger risiko for at det samme vil skje på nytt. Et betimelig spørsmål er om selger er i bedre stand til å yte eller levere kontraktsmessig sammenlignet med tidligere. Annerledes formulert kan man si at det er den sannsynlige fremtidige leveringsevnen til selger man vurderer.
Denne listen over relevante momenter er ikke uttømmende. Det er en samlet vurdering og interesseavveining som blir avgjørende for om et krav om heving er rettmessig eller ikke.
Råd for håndtering av en hevingsprosess
Heving kan fort bli en dyr affære om den ikke blir anerkjent som rettmessig i en påfølgende rettslig prosess. Den part som erklærer heving bærer selv den fulle kostnadsrisikoen dersom domstolen, på bakgrunn av en etterfølgende rettsbehandling med full bevisføring om temaet, skulle komme til at det ikke var grunnlag for heving. Det kan derfor være lurt å oppsøke juridisk rådgivning før du går videre med å heve kontrakten, for å sikre at heving bare skjer i de tilfeller det er grunnlag for det.
Er heving allerede erklært, vil juridisk rådgivning og bistand også være viktig for å sikre at din sak og dine interesser blir best og riktigst mulig belyst. På denne måten unngår du å pådra deg unødvendige kostnader. Selv om juridisk bistand har en kostnad, vil til sammenligning kostnadene ved ikke å få medhold i et fremsatt krav om heving kunne være betydelig høyere.
Viktigheten av å lagre og sikre dokumentasjon må også understrekes. En rekke forhold vil kunne bli relevante ved en tvist om heving. I særlig grad ser man at den tidsnære dokumentasjonen kan bli tillagt stor betydning ved en domstolsbehandling. Med dette menes bevis som ligger nært i tid opp mot de handlinger som er gjenstand for vurdering (for eksempel et reklamasjons- eller et hevingskrav). Det er derfor særlig viktig å sikre at man har gode rutiner for lagring av dokumentasjon, herunder eksempelvis korrespondanse, som kommer til mens avtaleforholdet består. Dokumenter og forklaringer som er blitt til etter at det har blitt en tvist, vil motsetningsvis kunne være påvirket av tvisten som har oppstått mellom partene og kan i så fall bli tillagt mindre vekt sammenlignet med den tidsnære dokumentasjonen.
Ved behov for juridisk rådgivning, kontakt gjerne undertegnede for en uforpliktende vurdering. Vi i Dalan kan nås pr. chat, telefon, e-post eller gjennom vårt kontaktskjema.
Carl Philip F. Fleischer
Partner | Advokat