Nye regler om barnesakkyndig kommisjon også i saker etter barneloven

Behovet for kvalitetssikring av sakkyndigrapporter ble tatt opp av barnerettsadvokatene i Dalan allerede i 2018, se innlegg i Dagbladet her, og vår artikkel på familiejuss.no her.

Sakkyndige kan oppnevnes av retten med tre ulike mandat i foreldretvister. Mandatet kan være å mekle mellom partene, veilede partene eller å utrede de faktiske forhold i saken. Det er det sistnevnte mandat, hvor den sakkyndige er gitt et utredningsmandat, at det fremover skal foretas en kvalitetssikring før utredningen kan benyttes som bevis i saken.

1. Innledning – bruk av sakkyndig bevis i foreldretvister.

Grunnvilkåret for at retten skal oppnevne en sakkyndig med utredningsmandat og det helt sentrale ved vurderingen av om sakkyndig skal oppnevnes, er om slik oppnevning er nødvendig for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Retten kan oppnevne sakkyndig på eget initiativ, eller etter begjæring fra en part. Det vil være opp til rettens skjønn om sakkyndige skal oppnevnes.

I saker med bekymring for den andres foreldres omsorgskompetanse eller bekymring for barnets omsorgssituasjon vil den sakkyndige kunne tilføre kunnskap om for eksempel psykologi og medisin knyttet til barnet eller foreldrene. Dette kan gjelde kunnskap om relasjoner og tilknytning, og bruk av evnetester. I tillegg vil det i en del tilfeller være behov for kunnskap om eventuelle personlighetsforstyrrelser, psykiske lidelser eller annen sykdom hos foreldrene og hvordan dette påvirker barnet.

I saker hvor partene ikke har fri rådighet og retten har et særskilt ansvar for sakens opplysning slik det er i saker etter barneloven, vil det bero på en konkret vurdering av om saken kan avgjøres forsvarlig uten slik oppnevning gjennom annen bevisførsel som partsforklaringer mv.  Momenter i vurderingen kan være om det tidligere er innhentet en sakkyndig erklæring, tiden som er gått og om det er skjedd endringer i foreldrenes livssituasjon og omsorgsevne, og om det i saken fremkommer fagkyndige vurderinger på annen måte enn ved oppnevnt sakkyndig.

Der det oppnevnes en sakkyndig med utredningsmandat, utarbeider den sakkyndige en rapport og avgir muntlig forklaring i retten.

2. Hva er formålet med Barnesakkyndig kommisjons (BSK) arbeid i foreldretvister?

De sakkyndiges erklæringer får ofte stor betydning for utfallet av saken, og det kan være vanskelig for retten å ta stilling til om sakkyndigerklæringer er utarbeidet i samsvar med anerkjente vitenskapelige metoder, og ellers er i samsvar med aksepterte vitenskapelige standpunkter på vedkommende fagområde.

Hensikten er ikke at kvalitetssikring skal føre til at sakkyndigrapporter tillegges større vekt enn tidligere, men gi en større mulighet til å luke ut kvalitetsmessig svake rapporter. Hvis lav kvalitet ikke avdekkes og rapporten likevel gis avgjørende vekt, vil det medføre uriktige avgjørelser. Retten vil ha bedre forutsetninger for å vurdere rapportenes bevisverdi etter at det foreligger en fagfellevurdering fra BSK.

Avgjørelsene som treffes i foreldretvistene, kan både være svært inngripende overfor foreldre og barn med samværsbegrensninger, og de kan omhandle barn som har behov for beskyttelse mot vold eller overgrep. Godt opplyste saker og et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag er helt essensielt for ivaretakelsen av rettssikkerheten og tillit til rettssystemet.

Avgjørelser som er tatt på tynt grunnlag vil svekke tilliten til systemet hos de involverte som saken gjelder og i tillegg til den åpenbare risiko for å forringe et barns oppvekstsvilkår, også kunne medføre gjentatte rettsprosesser mellom samme parter med den personlige og økonomiske belastning det innebærer for barn og foreldre.

3. Lovendring

I ny barnelov § 61 c som trer i kraft den 15. august 2022, inntas det at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en privat part har engasjert. En sakkyndig utredning skal først kunne legges til grunn som bevis for retten etter at kommisjonen har foretatt en vurdering av denne. BSK skal sende sin vurdering av sakkyndigerklæringen til retten, uavhengig av om den sakkyndige er oppnevnt av retten eller engasjert av en part.

For blant annet å minimere risiko for at kommisjonens kontroll kan bli for overfladisk, vil det i forskrift gis utfyllende regler om kommisjonens oppgaver, organisering og saksbehandling, samt regler om utformingen av sakkyndiges mandater og rapporter.

En foreslått behandlingsfrist uten opphold og senest innen 12 dager, vil bidra til å forhindre at BSKs arbeid blir et forsinkende ledd ved behandling av sakene i domstolene.

Som i barnevernssaker, vil BSK bare vurdere det som står i rapporten, og ikke den sakkyndiges produksjonsprosess, herunder hvordan den sakkyndige har gått frem eller hvordan vedkommende har opptrådt overfor foreldre og barn. Kommisjonens uttalelser er ikke bindende, slik at det fremdeles vil være opp til retten å vurdere bevisverdien og vekten av rapportene. Kommisjonen kan vurdere om de faglige vurderingene ser ut til å henge sammen med den informasjonen som gis, og om arbeidet er gjort på en faglig og metodisk allment akseptert måte. I dette ligger blant annet at arbeidet fra BSK ikke kan ses som en kvalitetssikring av konklusjonen.

Det er vedtatt inntatt forskriftshjemmel for utforming av sakkyndig mandat og rapporter i ny Bl. § 61 b. Et godt og klart mandat er grunnleggende for at en sakkyndig utredning skal kunne oppfylle sitt formål – å gi retten et godt faglig avgjørelsesgrunnlag der det er nødvendig. I tillegg vil et klart mandat og retningslinjer for rapporter være av betydning for det arbeid som skal utføres av barnesakkyndig kommisjon.

4. Oppsummering

Skjæringstidspunktet for når en sakkyndigvurdering skal behandles av BSK vil være om den sakkyndige er oppnevnt av domstolen før eller etter lovens ikrafttredelsestidspunkt den 15. august 2022. For sakkyndige engasjert av privat part, vil skjæringstidspunktet være når beviset fremlegges.

Tiden vil vise om lovendringen medfører en mer restriktiv skjønnsutøvelse fra rettens side om når det er nødvendig med en sakkyndigutredning. Det har vært begrenset tilgang på sakkyndige og lovendringen kan medføre at utvalget begrenses ytterligere med de forsinkelser det medfører.

Det er ikke vedtatt noen endring som innebærer en kvalitetssikring der sakkyndige er gitt et meklingsmandat. Mange saker løses ved mekling og den sakkyndiges arbeid kan i disse tilfellene få avgjørende betydning ved forlik og det er bekymringsfullt at dette arbeidet fortsatt vil være helt uten mulighet for fagfellevurdering. At sakkyndigutredninger omsider underlegges kvalitetskontroll også i foreldretvister er imidlertid et viktig skritt i riktig retning.