Hvordan forberede seg på at arveavgift kan bli gjeninnført høsten 2021?

Hvordan vil arveavgift eventuelt bli innført?

Dersom arveavgiften gjeninnføres, kan det tenkes at det innføres liknende den arveavgiften vi hadde frem til den ble avviklet i 2014. Frem til 2014 slo arveavgift inn for arv over kr. 470 000. Deretter ble arveavgiften beregnet for alt utover kr. 470 000, etter ulike satser avhengig av om man var arvelaters livsarving (barn) og hvor mye man arvet. For mange innebar arveavgiften at det fort gikk med rundt 10% av arven til arveavgift.

Hvordan arveavgiften eventuelt vil bli beregnet dersom den blir gjeninnført etter høstens stortingsvalg er likevel vanskelig å forutse. Mange venter at fribeløpene vil bli satt høyere enn de tidligere fribeløp på kr. 470 000 fra hver av giverne/arvelater, men at verdsettelsen blir mer tilnærmet virkelig verdi, slik at man ikke kan forvente de «rabattene» man hadde tidligere.

Det kan besluttes at den tidligere loven skal gjenåpnes eller det kan besluttes at det skal utarbeides en ny lov om arveavgift. Det «enkleste» vil være å gjenåpne den gamle loven om arveavgift fra 1964. Det vil kunne gjøres raskt. Dersom det skal utarbeides en ny lov, så vil dette imidlertid ta lengre tid. Da må det først oppnevnes et lovutvalg som må utarbeide et lovforslag, dette sendes deretter på høring, før lovforslaget eventuelt vedtas. Dette vil kunne ta flere år.

Det må i tillegg bygges opp et forvaltningsapparat der det ansettes saksbehandlere og innføres skjemaer, datasystemer mv. Dette tilsier også at det vil ta noe tid å gjeninnføre arveavgiften.

Vil arveavgift gis tilbakevirkende kraft?

Mange er bekymret for om arveavgiften også vil bli gitt med tilbakevirkende kraft. Det følger av grunnloven § 97 at ingen lov må gis med tilbakevirkende kraft. Likevel har det i langvarig rettspraksis blitt godtatt at satsene for alminnelig inntekts- og formuesskatt fastsettes på slutten av inntektsår og gis tilbakevirkende kraft for hele året.

I motsatt retning er det to dommer fra Høyesterett som gjelder henholdsvis endringer i reglene for rederibeskatning og merverdiavgift for en kjøreskole. I begge tilfeller ble endringer satt til side fordi reglene ble ansett innført i strid med reglene om tilbakevirkende lover.

Vårt råd er i hvert fall å planlegge som om nye regler om arveavgift kan innføres fra tidspunktet en proposisjon om arveavgift eventuelt legges frem.

Hva er sammenheng mellom arveavgift og skatt?

Arveavgiften ble fjernet i 2014, men samtidig ble den erstattet av det såkalte kontinuitetsprinsippet. Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker overtar arvelaters eller givers skattemessige posisjon knyttet til de overtatte objektene. Dette gjelder skattemessig inngangsverdi, avskrivningsgrunnlag og andre skatteposisjoner. At mottakeren overtar inngangsverdien medfører at man ved et senere salg vil få samme skattepliktige gevinst som giver/arvelater ville fått.

Boliger og fritidsboliger er unntatt fra kontinuitet dersom giver eller arvelater kunne solgt skattefritt på tidspunktet for arv eller gave.

Forslag om å gjeninnføre arveavgiften må inneholde regler som løser hvordan skattemessig inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner etableres for gavemottaker/arving.

Våre anbefalinger:

1. Overfør verdier
2. Behold bruksrett
3. Behold kontroll over aksjer
4. Få oversikt over skatteposisjoner
5. Planlegg godt
6. Informer alle livsarvinger om arveforskudd

Fast eiendom kan overføres til livsarvinger samtidig som man sikrer seg livslang bruksrett til eiendommen. Overføringen kan gjennomføres på en måte hvor giver sikres fortsatt kontroll ved å gi aksjene ulik prioritet, ulik utbytterett, kun deler av aksjer kan overføres m.v.

Man bør ha en formening om betydningen av givers skatteposisjoner som for eksempel den skattemessige inngangsverdien. Dette kan ha betydning for hvilke nettoverdier som reelt overføres, særlig dersom giver ønsker å tilgodese flere mottakere med omtrent de samme verdiene.

Slike overføringer krever god planlegging og vi anbefaler at man starter planlegging av generasjonsskifter og foretar overføringene av eierskiftet til livsarvinger før en eventuell arveavgift kommer. Spesielt i selskaper og større familieeiendommer vil det kunne være mye å hente ved å gjennomføre slike overføringer allerede i forkant av en eventuell innføring av arveavgift.

Etter arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021 er det innført nytt krav om at det er en forutsetning for senere avkortning i arv at alle livsarvinger informeres når arveforskuddet gis, jf. arvelovens § 75.  Det er derfor viktig å involvere og informere alle livsarvingene om avgjørelser om overføringer av verdier, som skal gå til avkortning i arv. Dette underbygger behovet for å involvere livsarvingene ved arveplanleggingen for å hindre arveavgift.

Vi har omfattende erfaring med arveplanlegging med tett samarbeid mellom våre skatterettsadvokater og arverettsadvokater. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om arveavgift.