Ny dom fra Høyesterett om beviskrav ved skjevdeling i næringsvirksomhet

Høyesterett avsa torsdag 10. september dom, HR-2020-1760, i sak hvor den ene ektefellen hadde fremmet krav om skjevdeling av aksjer han eide i et selskap ved ekteskapsinngåelsen. Han hadde imidlertid solgt seg ut av selskapet under ekteskapet og sammen med tre andre etablert to nye selskap. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at kravet om skjevdeling ikke kunne føre frem.

Hovedregelen ved separasjon og skilsmisse er at ektefellenes formue skal deles likt, jfr. Ekteskapsloven (El.) § 58 første ledd første punktum. Ektefellene kan imidlertid etter omstendighetene kreve skjevdeling, jfr. El. § 59 første ledd, når; «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Beviskrav

Høyesterett presiserer at rettskildene ikke gir grunnlag for å stille noe lempeligere beviskrav ved vurdering av næringsvirksomhet enn annen formue. Det vises til forarbeidene (Ot.prp. nr. 28 (1990-1001) s. 121) og Rt. 2015 s. 710 «Aksjehandelskonto», om at «klart kan føres tilbake til» innebærer at det «kreves mer enn alminnelig bevisovervekt». Det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler.

Kriteriet «klart kan føres tilbake til» får særlig betydning der opprinnelige skjevdelingsmidler er ombyttet eller sammenblandet med likedelingsmidler. Høyesterett viser til «Aksjehandelskonto» og uttaler at det ikke er rom for skjevdeling kun basert på «beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng» med opprinnelige skjevdelingsmidler.

Høyesterett slutter seg til Lødrup og Sverdrup, Familieretten 8. utgave 2016 side 273, om kravene til bevis i tilknytning til ombyttings- og sammenblandingstilfellene, hvor det står at selv om bevisbyrden ligger på den som krever skjevdeling, betyr ikke det at den konkrete pengestrømmen må følges i detalj gjennom alle ombyttinger, men at dommeren kan være overbevist om at verdiene finnes hos ektefellen, selv om ikke alle ombyttinger kan dokumenteres fullt ut.

Personlig goodwill

Når det gjelder betydningen av verdien knyttet til en ektefelles evne til å skape inntekter som en funksjon av vedkommendes arbeidskraft, slår Høyesterett fast at kompetanse, profesjonelle nettverk, omdømme mv. – i næringssammenheng ofte kalt «personlig goodwill» – ikke i seg selv utgjør «formue» eller «midler» slik disse uttrykkene er benyttet i blant annet ekteskapsloven § 59 første ledd. Først når en ektefelle faktisk opptjener inntekt – for eksempel i form av lønn for utført arbeid – oppstår det formue.

Det vises til at man ved verdsettelse av en virksomhet eller et selskap ved skifte må se bort fra verdi som er knyttet til en ektefelles personlige goodwill, hvilket harmonerer med hvordan virksomheten eller selskapet vil bli verdsatt ved et eventuelt salg.

Verdier som ektefellene har skapt under ekteskapet er likedelingsmidler, og gjelder uansett om det er på det rene at den ene ektefellen har skapt større økonomiske verdier enn den andre.