Reindrift er en sentral del av samisk kulturutøvelse. Retten til reindrift er vernet etter grunnloven, folkeretten og øvrig nasjonal rett.
Høyesterettsadvokat Bjørn Dalan, som firmaet har dagens navn fra, representerte reindriftsutøverne i «Altevann-saken» i Høyesterett i 1968 (Rt-1968-429). Dommen er regnet som prejudikat for reindriftsamers ekspropriasjonsrettslige vern ved arealinngrep i beiteområder. Dalan advokatfirma representerer i dag mange reinbeitedistrikter og siidaer i en rekke saker, blant annet om arealinngrep grunnet utbygging av kraftlinjer, vindkraftanlegg, gruver og vannkraftanlegg.
Reindrift er en sentral del av samisk kulturutøvelse. Retten til reindrift er vernet etter grunnloven, folkeretten og nasjonal rett, herunder reindriftsloven § 4 som slår fast at den samiske befolkningen på grunnlag av alders tids bruk har rett til å utøve reindrift i de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift. Reindriftsretten er en sammensatt bruksrett som består av blant annet beiterett, rett til flyttlei, rett til å ha og bruke anlegg, rett til brensel og trevirke, samt rett til å høste av naturen gjennom jakt og fiske.
Reindriftsretten eksisterer sammen med andres rettigheter til naturressursene og dette kan gi opphav til tvister. Spesielt inngripende kan det være med større utbygginger i reindriftsområder, herunder kraftledninger, vindkraftanlegg, gruver, veier og hyttefelt. Dette kan reise spørsmål om inngrepet innebærer et inngrep i reindriftens næringsgrunnlag som vil være i strid med næringens folkerettslige vern. Dersom en eller flere utøvere står i fare for å måtte avvikle sin drift som følge av tiltaket, vil det være i strid med folkeretten. Tiltaket er i så fall ugyldig og skal ikke tillates. Dersom inngrepet ikke er folkerettsstridig, må det vurderes om tiltaket utvilsomt har (samlet sett) større fordeler enn ulemper. Bare hvis svaret er ja, kan det gis ekspropriasjonstillatelse.
Dersom tiltaket tillates gjennomført, skal reindriften, som andre ekspropriater, ha full erstatning for de skader og ulemper tiltaket innebærer. Reindriftens rett til erstatning ved inngrep i reindriftsrettighetene, er eksplisitt fastsatt i reindriftsloven § 4 (3). Hvis partene ikke blir enige gjennom avtale, skal erstatningen fastsettes av skjønnsretten. Slike erstatningssaker er gjerne preget av uenighet om hva de faktiske virkninger for reindriften vil være, og hvordan inngrepene i bruksretten skal verdsettes. En grundig bevisføring gjennom sakkyndige vitner, samt en god opplysning av saken, er viktig for at skjønnsretten skal kunne komme til en velbegrunnet konklusjon.
Reinbeitedistriktene har i lang tid opplevd et økt press på sine tradisjonelle beiteområder, fra mange kanter. Sumvirkninger av tidligere inngrep gjør næringen mer sårbar for nye inngrep.