Når samlivsbrudd oppstår er det sjelden uten en viss grad av konflikt. Personen som tidligere var din nærmeste allierte og beste venn, kan plutselig fremstå svikefull og ukjent.
Er det barn i bildet oppstår spørsmålet om hvor de skal bo, og hvor mye kontakt de skal ha med den forelderen som de ikke bor hos. Foreldrene kommer ikke unna å måtte samarbeide om barna.
Barna er gjerne det viktigste i begge foreldrenes liv. De representerer det mest dyrebare og sårbare som finnes, samtidig som de utgjør bindeleddet mellom foreldrene. Gode foreldre anerkjenner at barna trenger begge foreldrene i livet sitt videre. Det er likevel lett å forstå at det kan være vanskelig å overlate det kjæreste man har til personen man opplever som uforutsigbar og utrygg.
Dessverre oppdager mange foreldre raskt at barna kan utgjøre en effektiv kanal for å nå frem til, påvirke eller straffe den andre forelderen. Å ta barna vekk fra den andre er den vondeste straffen man kan påføre, samtidig som at man sjelden kan straffes for det. Ved å involvere barna i konflikten kan foreldrene påvirke dem til å «ta parti», og på denne måten frata den andre relasjonen med barna.
Alle barnefaglig psykologer og sakkyndige er enige om at involvering av barn i voksenkonflikten er svært skadelig for dem. Barn er ikke i stand til å forstå eller håndtere de voksnes utfordringer, og kan selvsagt ikke ta ansvaret for å løse dem. Samtidig er det nettopp dette mange barn prøver på. Når barna erfarer at de ikke klarer å stå i spagaten mellom foreldrene, blir de tvunget til å velge en side. For barnet kan det oppleves som et krav om å si fra seg den andre omsorgspersonen, samtidig som at de selv utelukkende føler på egen utilstrekkelighet.
Barneloven har klare regler om barns rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Deres mening skal innhentes så langt det er mulig, og den skal vektlegges i tråd med deres alder og modenhet. Loven bestemmer at det skal legges stor vekt på hva barn over 12 år mener. Dersom barnet uttrykker en klar og konsistent oppfatning over tid, skal det svært mye til for å fravike dette.
Det handler om å ivareta barnets autonomi. Avgjørelser i strid med barnets klare mening kan oppleves som et overgrep for barnet.
Voksnes involvering av barn i foreldrekonflikten burde diskvalifisere dem fra å ha hovedomsorgen for barn. Det viser en grunnleggende manglende omsorgsevne, ved at forelderen setter egne følelser og behov fremfor å beskytte barnet.
Det viktigste og avgjørende momentet i saker om barn er at avgjørelsen totalt sett skal fremstå som den beste løsningen for barnet, jf. bl. § 48. Når barnets mening fremstår manipulert av den ene forelderen, må domstolen holde regelen i bl. § 31 opp mot de øvrige relevante momentene i saken. I slike saker vil særlig den manipulerende forelderens generelle omsorgsevne måtte avklares nærmere, og det kan være aktuelt med en utvidet sakkyndig vurdering.
Dersom involveringen fremstår som et utslag av karaktertrekk hos forelderen, må domstolen særlig se hen til risikoen ved dette. I slike saker vil også foreldrenes evne til å ivareta en samlet foreldrekontakt være særlig viktig. Der det i tillegg er fare for at kontakten og relasjonen til den andre forelderen kan bli skadelidende, bør domstolen være særlig varsom i sin vurdering.
Advokatene i Dalan advokatfirma har lang erfaring med å bistå foreldre i vanskelige saker som handler om barn. Kompetent rådgivning og veiledning er ofte avgjørende når partene befinner seg i en betent konflikt.
Bjørg Strandos Granerud
Partner | Advokat