Naboretten er et sentralt rettsområde innen fast eiendom. Rettsområdet knytter seg til hvilken bruk av egen eiendom som tillates og hvilke hensyn som må tas til naboer. Av denne grunn oppstår det ofte konflikter, herunder tvister knyttet til:

  • Eiendomsgrenser, gjerder
  • Deling, grensegang, tinglysning
  • Byggeaktivitet, herunder oppføring av bygg, graving, sprenging, rivning
  • Veiretter, kjøreatkomst, vedlikeholdsansvar for felles vei, parkering/garasje
  • Støy- og luktplager
  • Plassering og beskjæring av trær, busker
  • Innsyn, solforhold
  • Snørydding
  • Husdyrhold

Utgangspunktet i norsk rett er at enhver eier har full faktisk og juridisk råderett over egen eiendom. Hensynet til naboer og samfunnet for øvrig nødvendiggjør begrensninger i denne rådigheten. Regler om denne grensedragning følger av lov og rettspraksis, og vil ofte måtte avgjøres etter en konkret vurdering.

Den mest aktuelle loven for regulering av naboforhold er «Lov om rettshøve mellom grannar» fra 1961, i dagligtale omtalt som naboloven. (Les her: Naboloven)

Naboloven gjelder bare så langt annet ikke følger av avtale eller «serlege rettshøve». Lovens § 2 angir den generelle norm for hva som er tillatt, den såkalte tålegrensen. Tålegrensen til naboen er passert når denne påføres skade, ulempe eller fare som er urimelig eller unødvendig.

I tillegg til privatrettslige regler, er det en rekke offentlige regler som kan legge begrensninger på eiendommen og derfor må hensyntas, herunder kommunale reguleringsplaner, plan- og bygningsloven, forurensningsloven mv.

Tiltak eller inngrep kan være erstatningsutløsende, og det anbefales å ta kontakt med en advokat tidlig i prosessen for å unngå konflikt og mulig ansvar. Juridisk bistand vil også legge forholdene bedre til rette for en minnelig løsning. Våre spesialister bistår regelmessig med juridiske vurderinger, forhandlinger og i tvister for domstolene.